Kosovo-albanerne skal hjem

Norske myndigheter er blitt enige med myndighetene i Rest-Jugoslavia om å sende hjem mellom 200 og 300 kosovo-albanere som ikke har fått opphold i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Stortinget blir avtalen stort sett positivt mottatt, men det understrekes at avtalen må følges opp med individuell vurdering av sikkerheten før noen sendes hjem. SV vil ta saken opp i spørretimen.

Mange av kosovo-albanerne som risikerer hjemsending etter den nye avtalen, har sittet i kirkeasyl eller har bodd i asylmottak i lang tid. I kirkekretser blir avtalen møtt med til dels sterke reaksjoner.

  - Det store spørsmålet for meg er om avtalen er blitt politisk vurdert i det hele tatt. En slik avtale må ikke få politisk velsignelse av regjeringen, sier flyktningekonsulent Inger Nesvåg i Oslo bispedømme til NTB.

  Henrik Broberg i den antirasistiske organisasjonen Regnbuen sier at myndighetene i Kosovo tidligere har fratatt disse menneskene retten til å vende tilbake til sitt hjemland. Dette er en av de alvorligste brudd på menneskerettighetene.

Ferdigforhandlet

Ekspedisjonssjef Terje Sjeggestad i Justisdepartementet sier til NTB at avtalen ble ferdigforhandlet i Oslo i forrige uke, og utsendelser vil kunne iverksettes så snart den er undertegnet av begge land.

  Når og hvor undertegning vil skje, vil han foreløpig ikke si noe om. Sjeggestad holder også kortene tett til brystet om innholdet i avtalen, men betegner den som «god» sett med norske øyne. Det har i lang tid vært problematisk for Norge og andre land å sende kosovo-albanerne tilbake til hjemlandet, fordi myndighetene der har nektet å ta imot dem.

Forpliktelse

- Avtalen innebærer grovt sagt at landene aksepterer å ta tilbake egne borgere i tråd med det som generelt anses som internasjonale forpliktelser. Flere land har opplevd at Rest-Jugoslavia har motsatt seg dette. Derfor er myndighetene nå glade for at man er kommet fram til enighet, sier Sjeggestad.

  Sveits og Tyskland har allerede inngått slike avtaler, mens Sverige og Danmark skal drive forhandlinger om tilbakesendelse.

  Han sier et rådende prinsipp er at ingen blir sendt tilbake til hjemlandet dersom man usikker på om de vil bli forfulgt etter hjemkomsten.

  - Det prinsippet står fast, og dette skal vi være sikker på, sier Sjeggestad.

Tør ikke

Kosovo-albaneren Rrahim Percuku er sikker i sin sak: Han tør ikke dra tilbake til hjemlandet selv om han i dag er norsk statsborger og har norsk pass.

  - Kosovo-albanerne blir sendt hjem til politisk forfølgelse og statsterror. Situasjonen er fortsatt preget av uro og vold, sier han til NTB.

  Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) tror ikke at avtalen vil føre til at asylsøkere med endelig avslag blir sendt tilbake automatisk. De begrunner dette synet med erfaringer fra lignende tosidige avtaler om gjensidig å ta tilbake egne statsborgere som er inngått mellom enkelte europeiske land og Jugoslavia.

  Amnesty International i Norge og Den Norske Helsingforskomite har sendt et åpent brev til justisminister Aud-Inger Aure hvor de fraråder at avtalen undertegnes slik menneskerettighetssituasjone n er i Kosovo nå.

Jubler

Fremskrittspartiet jubler over avtalen mens SV mener de rundt 300 kosovo-albanerne som oppholder seg i Norge, bør få midlertidig opphold på kollektivt grunnlag. De andre partiene understreker justisministerens politiske ansvar for at avtalen sikrer at de som sendes hjem, ikke utsettes for forfølgelse.

  - Kosovo er i praksis okkupert av Serbia, og situasjonen er svært spent. Kosovo-albanerne som oppholder seg i Norge, bør få midlertidig opphold på kollektivt grunnlag, sier Erik Solheim (SV) som tar saken opp i Stortingets spørretime neste onsdag.

  Justisminister Aud-Inger Aure (KrF) får råd fra sin partikollega Anita Apelthun Sæle om å vente med å bruke avtalen inntil videre.

(NTB)