Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kosovo etter krigen

Kosovoalbanerne står samlet i krigen mot serberne. Men problemene står i kø når kampen er over og serberne eventuelt er ute av Kosovo .En fredsbevarende styrke vil trolig overtra kontrollen i Kosovo i en overgangsperiode. Men provinsen kan ikke forbli et internasjonalt protektorat. Da må følgende spørsmål stilles: Hva skjer når kosovoalbanerne blir overlatt til seg selv?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kosovoalbanerne gjør i dag felles front mot serberne, men under overflaten ulmer motsetningene. Det eksisterer to kosovoalbanske «regjeringer». Ibrahim Rugova er president i den uoffisielle «Republikken Kosovo». Samtidig har UCK-geriljaen etablert sin egen regjering med den unge Hashim Thaci som selvutnevnt statsminister. Det finnes også militære styrker som er lojale overfor de forskjellige fraksjonene. UCK-geriljaen leder kampen mot serberne, men det finnes også en mindre kjent gruppe som kaller seg de væpnede styrkene til «Republikken Kosovo» (AFRK). Nå slåss soldatene sammen under UCKs banner, men når fienden er borte kan det ikke utelukkes at de kosovoalbanske motstandsfolkene vil vende våpnene mot hverandre.

  • AFRK er lojal overfor Bujar Bukoshi - en alliert av Rugova. Fra sin base i Tyskland, har Bukoshi i en årrekke samlet inn penger fra eksilmiljøet til motstandskampen. Nå er det brutt ut åpen strid mellom Bukoshi og Thaci. De to krangler blant annet om penger. Thaci krever at Bukoshi gir UCK alle midlene som er opparbeidet i utlandet. Bukoshi nekter, og UCK har i stedet opprettet sitt eget fond. Kampvillige unge menn som nå strømmer til Albania fra hele Europa og Nord-Amerika, blir på rekrutteringskontoret i havnebyen Durres beordret til å slutte seg til Thacis styrker og ikke Bukoshis. Slik blir kløften mellom de to stadig dypere.
  • Men også innad i UCK er det markante ideologiske skillelinjer. I siste nummer av tidsskriftet Foreign Affairs, framholder Balkan-eksperten Chris Hedges at UCK slites mellom to hovedfraksjoner. En fløy er høyreorientert, med røtter til albanere som samarbeidet med de nazistiske okkupantene under andre verdenskrig og til motstandskampen mot serberne på begynnelsen av dette århundret. En annen gruppering består av folk med stalinistisk horisont, som i sin tid var allierte med Albanias diktator Enver Hoxha. Felles for begge strømningene er manglende forståelse for demokratiske spilleregler. I tillegg spiller blodsbånd en sterk rolle i det albanske samfunnet. Klantilhørighet er ofte viktigere enn politisk overbevisning.
  • Ibrahim Rugova har de siste ukene hatt flere samtaler med Slobodan Milosevic. Dette blir av mange kosovoalbanere sett på som et stort svik. Da Dagbladet nylig møtte Rugovas representant i Albanias hovedstad Tirana, Ilaz Ramajli, unnskyldte han sin leder: Rugova sitter i husarrest og blir presset av serberne. Ramajli mener også at de politiske motsetningene mellom kovoalbanerne vil bli «løst etterhvert». Men UCKs statsminister Hashim Thaci har allerede kalt Rugova, Bukoshi og AFRK-kommandanten Rustem Berisha forrædere som «snart skal straffes».
  • Pasifisten Rugova ønsket en slags fløyelsrevolusjon i Kosovo, hvor kosovoalbanerne opprettet sine egne institusjoner og gradvis fikk gjennomslag for sine rettigheter. De siste månedenes blodbad og serbernes etniske rensning har gjort Rugovas strategi uaktuell. Nå er det våpnene som taler, og UCK har i praksis overtatt rollen som kosovoalbanernes representanter. UCK-lederne er av en helt annen støpning enn Rugova. De er militante og nasjonalistiske. Selv om Kosovos uavhengighet er UCKs uttalte mål, er det liten tvil om at mange av geriljaens ledere ønsker å forene alle albanere i en nasjon. Drømmen om et Stor-Albania skaper sterk uro blant annet i nabolandet Makedonia som har en betydelig albansk minoritet.
  • Alle disse faktorene skaper dilemmaer for det internasjonale samfunnet: Hvem skal NATO og Vesten samarbeide med når et nytt Kosovo skal bygges?