PRISTINA: I Pristina ble sendingen fra domstolen fulgt nøye. Foto: ARMEND NIMANI/AFP
PRISTINA: I Pristina ble sendingen fra domstolen fulgt nøye. Foto: ARMEND NIMANI/AFPVis mer

Kosovo feirer, Serbia gråter

Kosovos uavhengighet strider ikke mot folkeretten, sier Haag-domstolen i en kjennelse som bare er rådgivende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| EN KJEMPESEIER for albanerne i Kosovo og et nederlag som serberne ikke vil godta: Kosovos uavhengighet strider ikke mot folkeretten, heter det i kjennelsen fra Den Internasjonale Domstolen i Haag. Kjennelsen er bare rådgivende og ikke bindende. Men domstolen er FNs øverste juridiske organ for tvistemål mellom stater. Det var FNs Hovedforsamling som i oktober 2008 sendte spørsmålet over til domstolen. Derfor har den ikke bindende kjennelsen stor politisk, moralsk og også folkerettslig tyngde.

Det er første gang Haag-domstolen har tatt stilling til et spørsmål om løsrivelse fra en stat. Kjennelsen er historisk, og den kan få vidtrekkende følger Jorda rundt, i alle land hvor et mindretall ønsker å bryte ut og danne sin egen stat.

FOR SERBIA er Kosovo «serbernes vogge», fra det mytiske slaget i 1389 da en angivelig serbisk og kristen hær under prins Lazar tapte kampen mot en osmansk og muslimsk hær. For det albanske flertallet, på rundt 90 prosent av de om lag to millioner innbyggerne, har Kosovo vært sett på som en del av Albania, gjerne kalt Nord-Albania, men i nyere tid har de heller ønsket seg et uavhengig Kosovo framfor å gå inn i Albania.

Med denne kjennelsen har nå diplomater, først og fremst fra EU, et grunnlag for å forsøke å få til et forlik mellom de i utgangspunktet uforenelige standpunktene i Serbia og Kosovo. Det blir ikke lett. EU fører nå overoppsyn med styret av Kosovo, gjennom rundt 1900 jurister, politifolk, tollere og andre funksjonærer i et sendelag kalt Eulex. NATO ivaretar sikkerheten gjennom de rundt 10 000 soldatene i styrken K-For. Samtidig har man bygd opp Kosovos Sikkerhetsstyrke til å ta seg av indre sikkerhet, hvor både albanere og serbere er med.

ETTER AT Kosovo erklærte seg uavhengig har det serbiske mindretallet i Kosovo, som anslagsvis teller 120 000 mennesker og hovedsaklig bor nord for elva Ibar, i stor grad ikke villet ha noe med de offentlige institusjonene i Kosovo å gjøre.

FN styrte Kosovo etter krigen i 1999 til februar 2008 da Kosovo erklærte seg uavhengig og EU overtok som «formynder» etter FN. Kosovo er derfor ei stor utfordring for EU, som har skapt diplomatisk hovedpine ved at fem av de 27 medlemslandene i EU ikke anerkjenner Kosovo som uavhengig stat. For Spania, Romania, Slovakia, Hellas og Kypros (den greske halvparten, naturligvis) finnes ikke Kosovo som stat, og de må derfor henvende seg til lederne i Beograd i stedet for lederne i Pristina.

Kjennelsen fra Haag-domstolen kan få flere land til å anerkjenne Kosovo. Hittil har 69 av de 192 medlemslandene i FN gjort dette.

MEN SERBIA, og naturligvis Kosovo, ønsker seg inn i både EU og NATO. Der ligger EU-diplomatenes lokkenmiddel og mulighet til press for å få til et forlik som ingen av partene vil like, men som de kan leve med.

Bak Serbia står Russland, som har mange etniske mindretall som kunne tenke seg å bryte ut av det store riket, og gir full støtte til å holde fast ved Kovovo. Pussik nok brukte russerne motsatt standpunkt og viste til Kosovo da de støttet utbryterne i Georgia. Når land som Spania ikke har anerkjent Kosovo, skyldes det naturligvis baskernes og katalanernes ønsker om å ha retten til å kunne erklære seg uavhengig.

Også Kina har støtte Serbia i FNs sikkerhetsråd, med tanke på Tibet og mange andre områder etniske mindretall i det store Midtens Rike.