Kosovo-konflikten kan starte storkrig

- Tida for å stanse drepingen er nå, før konflikten sprer seg. USAs utenriksminister Madeleine Albright var alvorlig bekymret da hun mellomlandet i Bonn i går. En krig i Kosovo er alles mareritt. Faren for spredning er overhengende. Først til Albania og Makedonia, så til Bulgaria, Tyrkia og Hellas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er to grunner til at en krig i Kosovo kan spre seg. En grunn er at albanere i nabolandene sympatiserer sterkt med sine blodsbrødre i Kosovo. En annen grunn er at hele området er fullt av våpen etter den albanske revolusjonen for et år siden.

- Jeg ser ingen utsikter til en politisk løsning som vil gjøre slutt på volden med det første. Og jeg tror det vil være meget vanskelig å begrense konflikten til Kosovo. Slik sett er denne konflikten alvorligere enn krigen i Bosnia, sier Michael Williams ved International Institute for Strategic Studies i London.

Albanere i alle land

I Kosovo bor det rundt to millioner mennesker. 90 prosent av dem er albanere som er fratatt de fleste rettigheter av det serbiske herrefolket. I vest grenser Kosovo til Albania, som har tre millioner innbyggere. Situasjonen i landet er ytterst kaotisk. For et år siden eksploderte landet i anarki. Våpenlagre ble plyndret, og selv guttunger i tiårsalderen hadde skytevåpen. Fortsatt er det væpnede bander som sørger for orden.

Øst for Kosovo ligger Makedonia. Landet har litt over to millioner innbyggere. Om lag 30 prosent av befolkningen er albanere. De er politisk undertrykt, og økonomisk er de enda verre stilt enn sine landsmenn. Albanerne i Kosovo, Albania og Makedonia er stolte folk som praktiserer blodhevn. Overgrep, som de som nå foregår i Kosovo, blir dermed ikke umiddelbart glemt. De blir hevnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er Serbias president og sterke mann Slobodan Milosevic som har startet den siste runden med vold i Kosovo. Men hva er motivet? For hver albaner som drepes av de forhatte serbiske politistyrkene, er det ti som rekrutteres til geriljaorganisasjonen KLA, som det er serbernes mål å knuse. Både kulturen og mengden våpen taler for det.

- Milosevic gjør dette helt bevisst. Hans mål er å radikalisere albanerne, sier redaktør Veton Surroi i avisa Koha i Kosovos hovedstad Pristina. Milosevic håper at konflikten ikke skal spre seg, og at han skal greie å holde albanerne i sjakk med brutal våpenmakt.

Serbias Jerusalem

På ny har Milosevic lagt ut på en formidabel sjanseseilas. Sist gang det skjedde var da han startet krigen i Kroatia og Bosnia. Hensikten var å lage en stat for alle serbere. Kroater og muslimer skulle vekk fra områder der det bodde mange serbere. Etnisk rensing ble introdusert.

I Kosovo er det annerledes. Der er det en annen type etnisk rensing som foregår. Serberne utgjør mindre enn 10 prosent av befolkningen, og kan aldri feie vekk albanerne.
Kosovo er den serbiske nasjonens vogge. Her ble den serbisk-ortodokse kirke født. I Kosovo er heroiske kriger utkjempet, og tallrike ballader som beskriver heltemot og patriotisme henviser til steder i Kosovo. Kosovo er serbernes Jerusalem, og de «albanske inntrengerne» er ikke spesielt respektert.

I en kjent og populær bok fra 1913 skriver politikeren Vladan Djordjevic at enkelte albanere har svarte, apeaktige haler. I serbisk folklore er albanerne definitivt undermennesker.

Men den nye brannen Milosevic har startet kan godt ende med at det er serberne som må rømme sitt Jerusalem med halen mellom beina. For en krig som omfatter flere land vil Serbia neppe vinne. Det vil ikke det internasjonale samfunn akseptere.