Kosovos svarte får

PLEMENTINA (Dagbladet): Sigøynerne lider i Kosovo. Kosovo-albanerne gir dem skylda for å ha deltatt i serbiske overgrep under krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter krigen i Kosovo ble huset til Ramadan Gashi (24) brent ned av albanere. For to uker siden brant brakka hans i internflyktningeleiren Plementina ned. Nå bor han, kona Litafete (24) og barna Zyrafete (7) og Elvan (ti måneder) på ett rom med to venner.

- Det lille vi hadde brant opp for to uker siden. Jeg oppbevarte også et TV-apparat jeg skulle selge for en venn for 150 D-mark (630 kroner). Nå krever han pengene av meg.

Ramadan Gashi og hans familie er sigøynere, og det har de måttet betale dyrt for i krigens Kosovo. De mer enn 100 000 sigøynerne i Kosovo ble kollektivt utpekt som medskyldige for serbernes overgrep mot kosovoalbanerne. Det hjalp ikke at tusenvis av sigøynere var blant dem som flyktet til nabolandene etter serbernes herjinger. I vakuumet som oppsto etter serbernes tilbaketrekning fra Kosovo sommeren 1999, brente kosovoalbanere ned 20000 hus som tilhørte sigøynere.

DET HJALP IKKE familien Gashi at de er såkalte ashkali-sigøynere. Ashkali kalles også «egyptere», snakker albansk og står nærmere albanerne enn de tradisjonelle roma. I Plementina-leiren er et flertall ashkalier.

- Jeg gjorde ikke noe galt under krigen, bedyrer Ramadan Gashi.

Han forteller at han satt i fengsel i tre og en halv måned på den tida.

- Jeg kom i krangel med en serber på en kaffebar og stakk en kniv i magen på ham. Serberen ble alvorlig skadd, men overlevde, sier 24-åringen, som aldri har hatt jobb.

Sigøynerledere i Kosovo innrømmer at et lite fåtall sigøynere samarbeidet med serberne før og under krigen. Men en talsmann i byen Kosovo Polje / Fushë Kosova uttaler i en rapport at kollaboratørene flyktet fra Kosovo sammen med serberne.

INTERNASJONALE organisasjoner har også et langt mer nyansert bilde enn det kosovoalbanerne har.

En kommisjon fra OSSE gjorde det sommeren 1999 klart at «bare svært få sigøynere samarbeidet villig med serbiske aggressorer under krigen».

Det som synes klart, er at mange sigøynere ble presset eller direkte tvunget til å arbeide for serberne.

Noen ble tvangsrekruttert til paramilitære grupper. Det går historier om at sigøynere ble tvunget til å gravlegge myrdede albanere mens de serbiske overgriperne pekte på dem med våpen.

I det trange og fattigslige rommet der familien Gashi nå holder hus, snakker man mest om dagens problemer. Minstegutten på ti måneder har akkurat hatt bronkitt. Barna mangler klær. Ramadans kone Litafete forteller oss at hun verken har sokker eller sko.

- Jeg fryser på beina bare jeg skal gå på do, forteller hun.

Familien Gashi bodde i byen Obilic før krigen. Ruinene av det nedbrente huset deres er bare et par kilometer unna leiren der de nå holder til. De har vært der et par ganger etter krigen, men tør ikke flytte hjem.

- Jeg vil gjerne gjenoppbygge huset vårt, men er redd albanerne, sier Ramadan Gashi.

Det bor omlag 700 sigøynere i Plementina-leiren. 266 er fra Obilic.

- De fleste har bodd her i snart halvannet år, og de blir mer og mer stresset. Folk går ikke ut av leiren mer enn høyst nødvendig. Situasjonen er svært vanskelig, sier Michela Campari (31).

Hun arbeider for den italienske hjelpeorganisasjonen ICS som har hovedansvaret for Plementina-leiren.

MEN SIGØYNERNE får også stor hjelp av norske KFOR-soldater. Leiren ligger vegg i vegg med Camp Vemork, hovedkvarteret til kompani A. Da albansk trakassering av leiren var ganske vanlig, patruljerte nordmennene området. Nå er tiltakene trappet ned.

- Vi prøver å hjelpe det vi kan. Blant annet gir vi medisinsk assistanse hvis det er nødvendig, sier sanitetskorporal Roger Stinessen (29).

Han er en av ildsjelene bak hjelpen til sigøynerne. Mens vi er på besøk, deler han og geværmann Svein Kollstrøm (28) ut norsk restemat til leirens innbyggerne. Kompani A har vært på øvelse og har et par hundre brød, juice, suppe og litt hermetikk til overs.

Men det er ikke alltid like lett å drive hjelpearbeid. For et års tid siden delte norske KFOR-soldater ut barneklær som var samlet inn i Norge. Et par dager seinere solgte sigøynerne klærne på markedet i Obilic.

KONFLIKTER MELLOM sigøynerfamilier i leiren er et problem. Av og til er det slåsskamper. Tjuverier er ikke uvanlig. Toalettdører, vannrør og vannpumper fra leiren er blitt stjålet, for siden å bli solgt. Enkelte ganger har folk i leiren stjålet fra hverandre.

Mens det finnes også små lyspunkter. Leiren har et fotballag og en dansegruppe som til og med har underholdt i Makedonia. I fjor hadde man skjønnhetskonkurranse og valgte Miss Gypsy 2000. Fire familier har fått hver sin ku. Halvparten av melka fordeles blant leirens innbyggere.

Utenfor ruinene av sin nedbrente brakke er Ramadan Gashi mest glad for at datteren er i live etter brannen.

- Jeg løp ut av huset med minstegutten og trodde kona hadde tatt med seg Zyrafete. Da jeg oppdaget at hun var inne i flammehavet, løp jeg inn. Vi kom oss ut akkurat da huset raste sammen, sier Gashi.Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets utenriksavdeling.

I RUINENE: For to uker siden brant brakka der Ramadan Gahsi og familien hans bodde. Alt familien eide brant opp.