Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kostholdet dreper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Livsstilssykdommer er blitt et sentralt område for politisk styring både lokalt og globalt. Et resultat av dette er kampen mot tobakksskader og en våknende internasjonal forståelse for nytten av å bruke politiske virkemidler som kan begrense alkoholskader - også i de store vinproduserende landene. Ernæringsforskerne advarer nå også mot maten vi spiser. Dårlige kostholdsvaner er en stor utfordring for folkehelsa, hevder ekspertene. Dessuten er det for mye sukker i ferdigmaten, og brødet er ikke grovt nok. Ny medisinsk forskning viser til og med at én av fem norske 11-åringer kan ha de første tegnene på hjerte- og karsykdommer.
  • Uten å ta stilling i den hete debatten om de lumske karbohydratene, kan vi slå fast at vi befinner oss ved et veiskille når det gjelder kosthold. Nye og sunnere matvaner må etableres dersom vi skal stoppe utbredelsen av sykelig overvekt og diabetes nedover i aldersgruppene. Det moderne livet er overfylt av helseskadelig mat og drikke som den enkelte forbruker aleine ikke kan kontrollere uten at det settes klare krav til matvareprodusentene. Når barn har blodårer som velfødde 50-åringer, må samfunnet ta ansvar.
  • Barnas matvaner befinner seg i særstilling fordi de tilbringer stadig mer av dagen utenfor hjemmet. Det er ikke tilstrekkelig å drive kostholdsveiledning overfor foreldre, når barna er hjemmefra halve dagen. Derimot virker det fornuftig å etablere en ordning i skolen med en riktig sammensatt varm lunsj, som helsepolitisk tiltak. Et hyggelig skolemåltid vil gi lærene anledning til å undervise i ernæring samtidig som det offentlige sikrer at alle barn får et sunt og næringsrikt måltid om dagen.
  • Professor i ernæring, Kåre Norum, har foreslått at samfunnet viser ansvar og forlenger skoledagen slik at det blir plass til mer fysisk aktivitet og et skolemåltid. Vi støtter professoren i at dette er et sentralt samfunnsansvar og trolig mye mer effektivt enn dyre holdningskampanjer. Men da må tilbudet gjøres uavhengig foreldrenes betalingsevne.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media