Kra skal det være?

Kråkeungen Hafez (2 md.) ble plaget av hunder og andre fugler i Sofienbergparken i Oslo. Han fant til slutt ei trygg skulder hos Espen Sletteberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi møter Sletteberg (27) og Hafez i parken ved Ullern kirke torsdag formiddag. Oslo-mannen gjør sitt beste for å lære ungen å fly bedre, mens kråka aller helst spretter rundt på gresset eller koser seg på skuldra til sin redningsmann og nye matfar.

Helt siden Sletteberg var i Sofienbergparken for en måneds tid siden, har kråkeungen vært hans nærmeste følgesvenn.

-  Jeg satt og mediterte, og plutselig fikk jeg kråka i fanget. Den var tydelig redd for hunder og fugler som plaget den. Etter det har den stort sett sittet på skuldra mi, sier den 27 år gamle kråkefaren.

27-åringen er overrasket over hvor raskt fuglen er blitt vant til en tilværelse så tett på mennesker.

Posør

-  Den følger meg overalt, på trikken, i byen og på bar. Av og til flyr den vekk, men dukker alltid opp igjen etter kort tid. Tror den er blitt ganske avhengig å være rundt meg, sier Sletteberg. Mens vi sitter på det grønne gresset ved Ullern kirke, poserer kråka villig vekk for fotografen, men er mindre pratevillig enn vanlig. Et par rolige kra kommer en sjelden gang når den er lysten på noen nye biter fra gulrotbrødet.

-  Den snakker som regel en god del mer, og det hender den prøver å ta etter meg. Den sier klart fra når den er sulten, eller når den bare vil ha kos og oppmerksomhet. Og det er ganske ofte, sier Sletteberg.

Kråke søkte måke

-  Er den ei ugagnskråke?

-  Vel, den kan i hvert fall være veldig sta og vrang. Nå er den også blitt litt bråkjekk overfor andre fugler. Nylig fløy den rett på ei langt større måke. Sikkert fordi den vet at den har backup fra oss som passer på den, sier 27-åringen.

Barne- og ungdomsarbeideren får avlastning av kompisene Tommy Miborg og Michal Gryczon.

-  Det er «mamma» og «onkel», men få med at vi ikke er homo, sier en lattermild Sletteberg.

-  Kråka er kanskje et bra sjekketriks, lurer fotografen.

-  Tja, jeg får mye oppmerksomhet fra folk på gata, men det er jo mest kråka de er interessert i. Dama jeg eventuelt skulle blitt sammen med, må jo kunne leve sammen med kråka. Den tror jeg kommer til å bli en stund, sier Sletteberg. Han er usikker på hvor bra det er for fuglens overlevelsesevner i naturen dersom den blir for lenge blant mennesker.

-  Det er klart jeg tenker en del på det, men jeg kan ikke bare la den i stikken nå. Den trenger omsorg ei stund til, så får det bli opp til den når den eventuelt føler tida moden for å fly av gårde for godt.

KRÅKEBAR: Hafez liker å gå på byen, og hva er vel mer naturlig enn å dra innom Crowbar i Oslo sentrum? Espen kråkefar mener den er ei skikkelig ølkråke, men vil ikke gi den alkohol før den blir godt voksen.
KATTEVENN: Kråka Hafez og matfar Espen liker seg selvfølgelig her - på Crowbar.
SKEPTISK: Når katten Rufus kommer til matfar, trekker Hafez lenger opp i høyden for å være på den sikre siden.
POSERER: Hafez, oppkalt etter en persisk poet, poserer villig vekk i parken utenfor Ullern kirke.