KRABBESTRID: Latviske fartøyer kastet seg over nykommeren i Barentshavet, snøkrabben, mens norske myndigheter mener dette er en norsk ressurs. Nå skal retten til å fiske snøkrabbe i Svalbard-sonen avgjøres i Høyesterett. FOTO: KYSTVAKTA
KRABBESTRID: Latviske fartøyer kastet seg over nykommeren i Barentshavet, snøkrabben, mens norske myndigheter mener dette er en norsk ressurs. Nå skal retten til å fiske snøkrabbe i Svalbard-sonen avgjøres i Høyesterett. FOTO: KYSTVAKTAVis mer

EU-flåte ivrer etter å fangste snøkrabbe i Barentshavet:

Krabbekrangel til Høyesterett

Fangstfartøyet «Senator» fra Latvia ble bordet og tatt i arrest av Kystvakta da de ville fange snøkrabbe i Barentshavet. Nå skal Høyesterett avgjøre om de likevel kan ha rett til å fangste.

Denne uka skal Høyesterett behandle et prinsipielt spørsmål om hvem som skal ha rett til å fiske etter snøkrabbe i havområdene ved Svalbard. Det står mellom norske fiskere og en EU-flåte.

Rederiet SIA North Star Ltd. fra Latvia ble i februar i år dømt av lagmannsretten til å betale til sammen 1 350 000 kroner til den norske stat i bot, inndragning og saksomkostninger, blant annet for overtredelse av havressursloven. Kapteinen på fangstfartøyet «Senator» ble dømt til å betale en bot på 40 000 kroner.

Selskapets advokat Hallvard Østgård anket dommen til Høyesterett.

Det er første gang i historien at en høyere domstol noe sted i verden skal behandle artikkel 77 i FNs havrettskonvensjon, blant annet om kyststatens suverene rettighet over kontinentalsokkelen for å undersøke og utnytte dens naturforekomster.

Denne saken startet søndag 15. januar 2017 da fangstfartøyet «Senator» gikk ut fra Båtsfjord havn mot krabbefiskefeltet på Sentralbanken, nordøst for det såkalte Smutthullet. Det ligger innenfor norsk 200 mils økonomisk sone og innenfor det som kalles fiskevernsonen rundt Svalbard.

Ble bordet

Kystvakta hadde «Senator» under oppsikt og et kystvaktskip gikk like etter ut til området hvor «Senator» befant seg.

16. januar bordet Kystvakta fartøyet fra Latvia for å gjennomføre kontroll. Det viste seg at mannskapet om bord hadde satt ut til sammen 13 lenker med totalt 2594 teiner for fangst av den attraktive snøkrabba.

Kapteinen viste fram tillatelse til å fange snøkrabbe i det aktuelle området, gitt av EU via latviske myndigheter. De norske kontrollørene fant at tillatelsen ikke var gyldig fordi bare norske myndigheter hadde anledning til å gi slik tillatelse.

UVIRKSOM: «Senator» har blitt liggende uvirksom ved kai i Båtsfjord etter at den måtte stanse krabbefangsten i januar 2017. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
UVIRKSOM: «Senator» har blitt liggende uvirksom ved kai i Båtsfjord etter at den måtte stanse krabbefangsten i januar 2017. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Kystvakta beordret fangsten avsluttet og ga kapteinen ordre om at teinene skulle trekkes opp av havet. Det skal ha blitt noe diskusjon mellom mannskapet på kystvaktskipet og kapteinen. Etter ei tid ble kapteinen beordret til havn i Kirkenes. Teinene ble liggende igjen på havets bunn.

16 EU-fartøyer

EU-kommisjonen sendte en e-post til to ansatte i Fiskeridirektoratet 22. desember 2016 der de listet opp til sammen 16 fartøyer fra Polen, Estland, Litauen og Latvia som ville fange snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel ved Svalbard. E-posten ble besvart 6. januar 2017 med at fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel var forbudt for de nevnte fartøyene og at norsk lovgivning på dette området ville bli håndhevet, og at fartøy som fisket i strid med forbudet ville bli straffeforfulgt.

Rederiet SIA North Star Ltd. meldte at de hadde fire fartøy klare for å fangste etter snøkrabbe. Det var klart at EU og Norge hadde ulikt syn på utenlandske fartøyers adgang til fangst av snøkrabbe i vernesonen ved Svalbard.

KLAR FOR HØYESTERETT: Advokat Hallvard Østgård skal føre saken for Høyesterett på vegne av rederiet SIA North Star Ltd. Foto: Leif Stang/Dagbladet
KLAR FOR HØYESTERETT: Advokat Hallvard Østgård skal føre saken for Høyesterett på vegne av rederiet SIA North Star Ltd. Foto: Leif Stang/Dagbladet Vis mer

Statsadvokat Lars Fause sier til Dagbladet at forhandlingene i Høyesterett skal avgrenses til å gjelde spørsmål om snøkrabba er en sedentær art, om den er en del av havbunnen eller ikke. Dette reguleres i Havrettstraktatens artikkel 77, og kan være avgjørende for om Norge har en eksklusiv rett til å utnytte den. I tillegg kommer spørsmålet om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten gyldig dispensasjon er straffbart, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området.

- Klatrer over havbunnen

Høyesterett har i forberedelsene til saken fastslått at Svalbardtraktatens geografiske virkeområde utstår til det eventuelt blir behov for å ta stilling til det.

Advokat Hallvard Østgård sier at han vil påstå at snøkrabba ikke er en sedentær art etter havrettstraktatens artikkel 77, nr. 4.

EIER OG STYRELEDER: Peteris Pildegovics, som eier «Senator» via det latviske rederiet North Star, har varslet sin advokat om at han vil stille i Høyesterett. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
EIER OG STYRELEDER: Peteris Pildegovics, som eier «Senator» via det latviske rederiet North Star, har varslet sin advokat om at han vil stille i Høyesterett. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Østgård forklarer dette med at en krabbe kan bruke føttene til å løfte seg opp fra havbunnen og deretter slippe seg ned. Krabba kan krype på utsida av en teine og de kan krype opp på hverandre slik at hver enkelt ikke er i kontakt med bunnen. Likeledes kan krabba klatre opp på en stein og falle ned. I den tida det tar, vil den være i bevegelse uten å ha konstant fysisk kontakt med havbunnen.

- Jeg vil også vise til russisk forskning som fastslår at snøkrabbe kan forflytte seg opp til 150 nautiske mil i løpet av 15 måneder. Den kan bevege seg mellom norsk og russisk kontinentalsokkel eller økonomisk sone. Rent språklig betyr sedentær at en art bor på samme sted hele livet, sier Hallvard Østgård.

Hvis Høyesterett kommer til at snøkrabba ikke er en sedentær art, vil rederiet kunne bli frifunnet.

Det andre spørsmålet Høyesterett på ta stilling til er om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel er straffbart når fartøyet ikke har gyldig dispensasjon fra forbudet, uavhengig av om forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe, eller praktiseringen av den, strider mot likebehandlingsprinsippet.

Dersom Høyesterett svarer ja på dette spørsmålet, må anken fra de domfelte forkastes på dette punktet. Dersom Høyesterett svarer nei, vil det reises to nye spørsmål – som enten må besvares ved å hjemvise saken tilbake til Hålogaland lagmannsrett eller ved å henvise saken videre til Høyesterett i plenum.

Russland og Norge enige

De to nye spørsmålene er da om likebehandlingsprinsippet i svalbardtraktaten artikkel 2 får anvendelse på norsk kontinentalsokkel utenfor Svalbards territorialfarvann og om forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe – som straffesaken gjelder – er praktisert i strid med likebehandlingsprinsippet i svalbardtraktaten artikkel 2.

Hvis Høyesterett må behandle de to siste spørsmålene, vil svarene der også kunne få betydning for rettighetene til olje- og gassforekomster under havbunnen i de samme omstridte områdene i Barentshavet.

I oktober 2015 ble Norge og Russland enige om at snøkrabba er å anse som sedentær art.