Kraft fra andre?

Der finnes to helt atskilte grupper nordmenn: De som slokker lyset når de forlater et rom, og de som ikke gjør det. Jeg har inntrykk av at den siste gruppen er voksende fordi den rekrutteres fra dem som er født etter kraftrasjoneringens og utkoplingenes tid. Derfor er det grunn til å spørre: Vil vi makte å utvikle alternativer? For kraftforbruket øker selv i det postindustrielle tjenestesamfunnet. Men hvor skal vi hente framtidas kraft?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I den store sammenhengen har fossekraften gitt vårt land et betydelig fortrinn. Den kan bare sammenliknes med oljen i Nordsjøen. Kraften fra turbinene betydde industriell virksomhet i by og bygd. I løpet av århundrets første seks- sju tiår la den elektriske kraften grunnlag for oppfinnsomhet og entreprenørskap. Norge fikk en rask utvikling av den nye, vitenskapsbaserte elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien. Impulsene kom nok, som professor Francis Sejersted har vist, utenfra. Men det ble NTH-ingeniørenes store tid. De drev verket med basis i en glødende framskrittstro og styringsiver, og med et særdeles forståelsesfullt politisk miljø som tilretteleggere. Det er egentlig dette som er krafteventyret i Norge.

  • Det var først da denne sagaen gikk mot slutten at det ble kontroversielt. Fossekraften var verdens mest miljøvennlige energikilde. Men da de siste utbyggbare vassdrag sto igjen i 1970-åra, begynte vi å skjønne at fritt, rennende vann også representerer en verdi som kunne måles mot kraftens. Man begynte å snakke om alternative energikilder. Vi burde satse på fornybar kraftproduksjon som ikke innebar store inngrep i naturen. Vi hørte om solbasert energiproduksjon i Israel og California, om vindkraft i Danmark, om bioenergi i Sverige. Her var sinnrike systemer utviklet av vitenskap i fronten av eksisterende kunnskap. Dette måtte også vi kunne gjøre noe med.
  • Men det var lettere sagt enn gjort, for norsk elektrisk kraft var jo den billigste i verden. Det var ingen god grunn for Norge til å forske fram energikilder som ville levere kraft til en helt annen pris enn vannkraften. Alternativ kraft i Norge er så dyr at den ikke er lønnsom.
  • Så burde man kanskje forske den ned i pris, slik danskene har gjort med sine vindmøller. Men de har sterke insentiver i den høye kraftprisen. Det er tvilsomt om det på kort sikt er mulig å avgiftsbelegge strømmen her i landet så annen kraftproduksjon blir lønnsom. For vi har i 100 år vent oss til at kraft skal være billig. Det har vært et bidrag til det gode livet i en ellers kald og mørk tilværelse oppunder Nordpolen. Derfor er kraftprisen like politisk ømfintlig som bensinprisen. Med det moderne frie kraftmarkedet er dette blitt enda mer påtrengende. Kampen om kraftkundene er blitt en konkurranse på pris.
  • Nei, her i landet satset vi på isolasjon, ikke på innovasjon: Vi fylte hulrommene i veggene med steinull og satte inn doble vindusglass. Vi effektiviserte fyranleggene og laget rasjonelle kombinasjoner mellom strøm, olje og ved. Alt dette har utvilsomt gjort at vi sender mindre energi til kråkene. Men det har ikke hindret at kraftforbruket har økt, slik at vi i dag må importere kraft fra meget forurensende kilder. Isoleringen fører ikke til at vi bruker mindre strøm, men til varmere hus. I stedet for å holde innetemperaturen på det nivået den var før isoleringen, kaster vi jakka og setter opp temperaturen med et par- tre grader. Jeg fryser alltid når jeg besøker venner i utlandet vinterstid. Men vi setter oss i godstolen i bare skjorteermene og har det godt og varmt, og rundt omkring i huset er det kraftkrevende instrumenter og varmekabler som gjør livet lettvint og behagelig, og strømregningen stor nok som det er.
  • Det er i denne virkelighet vi nå skal begynne å se oss om etter nye energikilder. Men i en viss forstand smiler lykken til oss fortsatt, for vi har enorme mengder gass. Og gasselgerne satser nå på å konstruere gasskraftverk som minimaliserer utslippene av klimagasser. Antakelig utsetter det de tunge beslutningene mange år til. Derfor vil vi fortsette å øke vårt enorme kraftforbruk. Og én ting er sikker: Vi får aldri utviklet spareformer for kraft eller alternative energikilder her i landet så lenge flertallet av oss krever billigere strøm enn alle andre folk i verden.