Russlands invasjon av Ukraina:

Kraftig advarsel: - Tørker ut

Forsker advarer mot urovekkende trend: - Til tross for at krigen går inn i en avgjørende fase, har nye støttepakker tørket ut.

SLITASJE: Et tysk institutt antyder at Europas støtte til Ukraina er på vei ned, og advarer mot konsekvensene det vil ha for Ukrainas kamp mot Vladimir Putins krigsmaskin. Foto: AP / NTB
SLITASJE: Et tysk institutt antyder at Europas støtte til Ukraina er på vei ned, og advarer mot konsekvensene det vil ha for Ukrainas kamp mot Vladimir Putins krigsmaskin. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Juli ble et vannskille for Ukrainas kamp mot Vladimir Putins brutale krigsmaskin:

For første gang siden Russlands invasjon i slutten av februar, tok ingen av Europas seks største land nye initiativ til å sende ytterligere militær støtte til Ukraina. Det totale antallet nye støttepakker, det være seg humanitære eller økonomiske, har også gått ned siden april og mai.

Det går fram av en oppdatert rapport fra den tyske stiftelsen Institutt for verdensøkonomi i Kiel (IFW), som advarer mot konsekvensene:

- Både den økonomiske og militære støtten har havnet enda lenger bak det nivået Ukraina har behov for, sier Christoph Trebesch, forsker og prosjektleder for IFWs rapporter, i en pressemelding.

EKSPLOSJON: Russisk ammunisjon eksploderte på Krim tirsdag 16. august. Video: Telegram Vis mer

- Ikke godt nok

IFWs-forskeren Trebesch får støtte av Hans Petter Midttun, som var Norges forsvarsattaché til Ukraina fra 2014 til 2018.

- Per i dag er ikke den støtten Ukraina har fått, tilstrekkelig for å unngå at de taper. Ukraina sloss med hendene bak ryggen. De står overfor en tredimensjonal trussel. Russland kjemper til havs, i lufta og på land, men Vesten har bare gitt Ukraina utstyr til å slåss på land. Det er ikke godt nok, sier Midttun til Dagbladet.

For å svare på spørsmålet om Ukraina har fått «nok» militær støtte av Vesten, må man først definere hva man mener med «nok», mener Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS).

- Hvis det man mener med «nok» støtte er å forsvare seg og hindre fortsatt russisk framdrift i øst og i sør, så vil jeg si at Ukraina fortsatt trenger et jevnt tilsig av ammunisjon, materiell og nye våpensystemer, sier Røseth.

Tidligere forsvarstopp Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant, forteller at Vestens militære støtte til Ukraina så langt har gitt det ukrainske forsvaret mulighet til å «ta brodden av den russiske offensiven».

- Per nå vurderer jeg at situasjonen bærer preg av likevekt mellom de to sidene. Verken Russland eller Ukraina vil nå være i stand til å gjennomføre noen stor offensiv som virkelig vil ha betydning for krigens gang, sier Dalhaug.

HØY PRIS: Generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg ber politikerne ta sitt ansvar om å støtte Ukraina i en tale til en konservative partigruppen (EPP) i Europaparlamentet. Vis mer

Norge ga mest

I juli ble det bare lovet støtte for 1,5 milliarder euro til Ukraina, om lag 15 milliarder kroner. Hoveddelen av denne støtten, 1 milliard euro, kommer fra Norge. I slutten av juli lovte også Norge 14 pansrede kjøretøy til Ukraina.

Differansen mellom hva ulike europeiske og vestlige land har lovet til Ukraina, og hva de har levert, har imidlertid krympet den siste tida. Med andre ord blir nytt materiell, nye våpensystemer og forsyninger stadig levert til Ukraina.

I august ble det også arrangert en giverkonferanse i København. Der lovet vestlige land i alt 1,5 milliarder euro i nye militære støttepakker. Det er likevel mindre summer enn hva som ble lovet tidligere i konflikten, men giverkonferansene arrangeres ved jevne mellomrom.

Basert på disse tallene kan man imidlertid ikke slå fast at viljen til å støtte Ukraina er på hell, mener etterretningslærer Røseth.

- Det er naturlig at det kommer topper rundt giverkonferansene, og jeg tror nye lovnader vil komme i forbindelse med dette internasjonale forumet. Det er for tidlig å konkludere at givergleden er liten eller har blitt redusert, sier han.

Det er også praktiske grunner til at nye lovnader om militær støtte ikke kan komme hele tida, påpeker Røseth.

- Det er trangt ut av dørene fra vestlige lands forsvarsindustrier. Det er et ekstremt stort behov og konkurranse om å få ting først. Det tar tid å erstatte systemene man donerer til Ukraina. Bak hver eneste vurdering om støtte, ligger det en fagmilitær vurdering om hva hvert enkelt land har råd til å gi uten å utarme sin egen forsvarsevne, sier FHS-læreren.

MISSIL: På slagsmarken i Donbas-regionen i Ukraina, har det ukrainske luftforsvaret rapportert om at flere russiske stridsvogner skal være tilintetgjort ved bruk av varmesøkende missiler. Video: Dagbladet TV / Kameraone Vis mer

Venter noe uforutsett

For å tvinge russerne ut av alt ukrainsk territorium, inkludert Krim-halvøya, er ekspertene helt enige i at ukrainske myndigheter ikke har fått nok støtte.

- Ukraina er selv i stand til å slåss. De har vist fantastisk vilje og evne, men de har ikke våpnene de trenger for å kaste ut russerne, sier Midttun.

Men det ville trolig ikke vært enden på visa for konflikten, påpeker Midttun.

- Selv om Ukraina skulle klare å kaste ut russerne, har de ikke en marine som kan bryte embargoen i Svartehavet eller et luftforsvar som kan patruljere i lufta. Vi har ikke gitt dem et forsvar i tre dimensjoner. Vår evne til å opprettholde eller øke støtten til Ukraina er imidlertid begrenset av at vestlig våpenindustri ikke har nok kapasitet til å produsere alt de trenger raskt nok, sier han.

Pensjonert generalløytnant Dalhaug mener at det mest sannsynlige scenarioet Ukraina står overfor, er at konflikten fryses i sør og øst.

Men, legger han til:

- Det som kjennetegner krig, er uforutsette endringer. Plutselig skjer det noe man ikke hadde kunnet forutse, som endrer krigens gang, sier han.

- Et disiplinærmessig sammenbrudd blant de russiske styrkene kan for eksempel skje, og konsekvensene av noe sånt, kan være uante, legger Dalhaug til.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer