Kraftig kost om Hamsun

Skuespilleren Lars Øyno, som spiller Knut Hamsun i Bentein Baardsons nye spillefilm om dikteren, er ikke redd for å provosere: - Hamsun er en slags Kristus-figur - han bar korset for oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter å ha vært neddykket i Hamsuns liv og kunst i lang tid, kommer Øyno opp igjen med meget klare meninger om den landssvikdømte forfatteren.

- Hans kamp mot normaliteten vil bli stående for all framtid. Han levde ut det som vi alle holder stengt inni oss, av frykt for å få det vondt. Hamsun ville ha det vondt - han våget å gå Golgata.

- Mener du å forsvare hans landssvik også?

- Hamsun var en opprører, han ville tvinge de blærete engelskmennene i kne. I Norge er vi ukjent med slike skikkelser, i andre land finnes det flere forræderiske forfattere, sier Øyno - før han tenker seg om:

- Nå mener jeg ikke at forræderiet var noe heroisk. Poenget er at Hamsun var en kriger, han ville ha strid - og det var slike faktorer som gjorde at det ble som det ble.

Glemmes aldri

Regissør Bentein Baardson puster litt lettere etter skuespillerens forsøk på å moderere seg. For han har uttalt seg til pressen før og vil ikke bruke bibelske bilder på Hamsuns liv.

Men én ting er de to enige om - og det er at Hamsuns liv og hans diktning vil henholdvis ergre og glede nordmenn til evig tid.

- Det vil aldri bli slik som Knut Hamsun sa, at «om hundre år er allting glemt».

Det er i hvert fall ikke glemt etter femti år. For Baardson møtte minnene om dikterens landssvik da han ville bruke eiendommer på Sørlandet til opptakene av filmen «Gåten Knut Hamsun». Flere steder nektet ellers blide sørlendinger å hjelpe med å skaffe innspillingssteder til filmen.

Baardson forstår dem:

- Den skuffelsen som det norske folk følte overfor hans svik, det sitter i ennå. Jeg skjønner godt at de som led under krigen fortsatt har dette i seg.

Ingen renvasking

Regissøren ser det derfor heller ikke som noe poeng å vaske nazismen vekk fra Hamsuns ettermæle. Og til forskjell fra Jan Troells Hamsun-film fra i fjor, forsøker han ikke å framstille dikterens gjerninger under krigen som om de var styrt av hans kone, Marie Hamsun.

- Jeg tror ikke på det. Det er en myte, skapt av Hamsun-biografen Thorkild Hansen. Marie Hamsun har selv skrevet at hennes samliv med Knut var en historie om to sterke viljer, hvorav en var den klart sterkeste. Hamsun var uhyre egenrådig og egenmektig, sier Baardson.

Hvilket klart kommer fram gjennom «Gåten Knut Hamsun». Her blir dikteren framstilt som et mildt sagt motsetningsfyllt menneske.

Stor vilje

- Han var slik. Han var like motsetningsfylt som sine romanfigurer.

- Og ikke særlig sympatisk?

- Han var en genial dikter med en så stor vilje at alle andre kom i skyggen av ham. Det er ofte slik at familien til slike personer på et eller annet vis blir skadelidende, sier Baardson.

- Finnes det ingen gode familiefedre blant geniene, altså?

- Diktergeniene har et annet barn også - diktningen. Det var viktig for Hamsun å verne om den, han godtok ikke at de nærmeste omgivelsene forstyrret, sier Øyno.

Landsbytulling

I tillegg til Øyno spiller Per Sunderland og Petter Width Kristiansen hovedrollen som Hamsun i hans forskjellige livsstadier. Da Øyno fikk rollen satte han seg straks ned for å lese Hamsun-bøker om igjen - og ikke minst Robert Fergusons biografi som danner utgangspunkt for filmen.

- Hvordan tror du en person med Hamsuns karaktertrekk ville ha blitt behandlet hvis han ikke var en genial dikter?

- Som en landsbytulling.

· «Gåten Knut Hamsun» har kinopremiere andre juledag.