Kraftig kritikk av fredsprisvinneren

Årets fredsprisvinner - det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og lederen Mohammad ElBaradei, hadde ikke mot til å tilbakevise løgnene om atomtrusselen fra Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det hevder NRKs tidligere Midtøsten-korrespondent, Lars Sigurd Sunnanå. Han kommer med kritikken etter arbeidet med ei bok han har skrevet sammen med lederen for Iraks tidligere atomvåpenprogram, Jafar D. Jafar, og hans høyre hånd Numan Saadaldin al-Niaimi. Sunnanå er ikke spesielt begeistret over fredsprisvinnerens rolle i forspillet til Irak-krigen.

-  Boka inneholder en kraftig kritikk av fredsprisvinnerens unnfallenhet til å fortelle verdenssamfunnet hva som var hva i forkant av denne ulykksalige krigen i Irak, sier Sunnanå til Dagbladet.

I boka fortelles Iraks atomhistorie. Den kulminerte med at Saddam sprengte restene av atomvåpenprogrammet i 1991 da han ble avslørt av våpeninspektør Hans Blix i etterkant av den første Golfkrigen.

Fra da av hadde Irak ikke mulighet til å produsere atomvåpen, skriver de i boka. Siden 1996 hadde landet startet ærlige forsøk på å få omverdenen til å tro at atomvåpenprogrammet var dødt. Det klarte de aldri.

Leste boka?

Sunnanå skrev boka mens han hadde permisjon fra NRK-jobben, og understreker at det er arbeidet med boka som er bakgrunnen for uttalelsene.

-  IAEA og Mohammad ElBaradei gjør sikkert en fabelaktig jobb andre steder i verden, som jeg ikke har noen forutsetninger for å mene noe om.

-  Men når det gjelder Irak, burde man kunne forvente mer av en fredsprisvinner enn det Baradei gjorde i de avgjørende fasene, sier Sunnanå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 KRITISK FORFATTER: Lars Sigurd Sunnanå har skrevet ei bok som inneholder kraftig kritikk av fredsprisvinnerens unnvikende holdning av Irak-krigen. Foto: Kristin Svorte
KRITISK FORFATTER: Lars Sigurd Sunnanå har skrevet ei bok som inneholder kraftig kritikk av fredsprisvinnerens unnvikende holdning av Irak-krigen. Foto: Kristin Svorte Vis mer

-  Kall det gjerne manglende mot til å si hva han måtte ha visst. Det framstår ikke som spesielt prisverdig. Dette skrev vi i boka ett år før utdelingen, men jeg vet jo ikke om Nobelkomiteen har lest den, kommenterer Sunnanå.

Politisk korrekt

To dager etter at Bagdad falt, kom ElBaradei fram til at Irak nok ikke hadde hatt et atomvåpenprogram.

-  Det kunne virke som om han ikke så lyset før det var trygt å gjøre det. Før det var politisk korrekt å gjøre det, sier Sunnanå.

-  Det oppstår vel et sterk politisk press i en slik situasjon?

-  Det er klart det gjør. Jeg har for eksempel beskrevet i boka at en av inspektørene som gikk ut og sa han var fornøyd med de forsikringene irakerne hadde gitt. Han fikk kort tid etterpå et telefon fra en rasende Dick Cheney, som skjelte ham ut etter noter.

-  Det er ingen tvil om at Baradei og IAEA var under et vedvarende press. Og fakta viser jo langt på vei at de bøyde seg for amerikansk press, sier Sunnanå.

-  Kunne krigen vært unngått dersom Baradei hadde tilbakevist atomvåpenanklagene?

-  Dersom IAEA hadde gått ut og i klartekst fortalt at det ikke var noen atomtrussel, så kunne det ha påvirket den britiske opinionen. Storbritannias tidligere ambassadør Christopher Mejer ga nylig ut ei bok der han skrev at hvis ikke landet hadde blitt med i koalisjonen, så hadde USA nølt med å gå til angrep. Dermed kunne det altså faktisk ha endret verdenshistoriens gang, sier Sunnanå.

-  Men personlig tror jeg krigen hadde kommet uansett. Så fast bestemt var Bush, Cheney og de andre på å gjennomføre dette krigseksperimentet, tilføyer han.

Kristikk mot Irak-krigen

Den siste tida har amerikansk presse rettet et mye mer kritisk blikk mot foranledningen til Irak-krigen. Sunnanå mener det vil være naturlig også å rette skepsisen mot IAEAs rolle.

-  Det ville vært rart om ikke det presset også rettes mot IAEA og den rollen verdenssamfunnets vakthund spilte her, sier Sunnanå.

Boka er i stor grad basert på de 12 000 sidene som irakiske myndigheter overleverte FNs sikkerhetsråd 7. desember 2002. Disse dokumentene har i etterkant vist seg å holde vann, og Sunnanå er heller ikke i tvil om sannhetsgehalten i boka.

-  Jeg er en av få nordmenn som har fått gå igjennom de 12 000 sidene. Og rent empirisk har det jo også vist seg å være riktig. Det har ikke blitt funnet noen spor av masseødeleggelsesvåpen i Irak, sier Sunnanå.

-  Man oppdager når man jobber med en sånn bok, at verden vil bedras. Og nettopp derfor er det så enormt viktig at det er noen som kan stå fram og etablere fakta og fortelle hva som er hva, når fakta fordreies og det jukses og bedras i alle bauer og kanter.

-  Og den personen skulle vært Mohammad ElBaradei?

-  Boka kan ikke leses annerledes, avslutter Sunnanå.

FÅR KRITIKK: Mohammad ElBaradei, fredsprisvinner og leder av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) - får hard kritikk for hans holdning før Irak-krigen startet.