Russlands invasjon av Ukraina:

Kraftig økning: «Helvete for Putin»

Bak fiendens linjer har ukrainske geriljasoldater økt antall angrep med 200 prosent den siste tida: - Ikke tilfeldig, sier tidligere forsvarstopp.

EKSPLOSJON: Russisk ammunisjon eksploderte på Krim tirsdag 16. august. Video: Telegram Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ukrainske overløpere har blitt forgiftet og skutt, ammunisjonslagre har blitt sprengt i filler og TV-sendinger fulle av russisk propaganda har blitt brutt.

Bak fiendens linjer har Ukrainas gerilja- og partisankrig økt kraftig i intensitet og omfang.

«HELVETE»: Ukrainas partisan- og geriljakrigføring i russisk-okkuperte områder utgjør et «helvete» for Vladimir Putin og hans nådeløse krigsmaskineri, skriver amerikansk forsker. Foto: AP / NTB
«HELVETE»: Ukrainas partisan- og geriljakrigføring i russisk-okkuperte områder utgjør et «helvete» for Vladimir Putin og hans nådeløse krigsmaskineri, skriver amerikansk forsker. Foto: AP / NTB Vis mer

Sammenliknet med juli har antallet angrep mot den russiske okkupasjonsmakta, i særdeleshet sør i Ukraina, økt med om lag 300 prosent, ifølge den amerikanske Ukraina- og Russland-eksperten Alexander Motyl.

Motyl overvåker ukrainsk gerilja- og partisanvirksomhet for det nettbaserte forsvars- og sikkerhetstidsskriftet 19fortyfive.

TANKS: En ny video fra det ukrainske forsvaret skal vise øyeblikket en russisk stridsvogn blir sprengt av et amerikansk javelin-missil. Video: Kameraone / Dagbladet TV Vis mer

Kraftig økning

Fra 6. juli til 2. august registrerte Motyl 33 tilfeller av partisan- og geriljakrigføring, altså 1,18 i snitt hver dag, skriver han.

Så skjedde det noe.

Fra 4. til 13. august registrerte Motyl hele 34 tilfeller av partisan- og geriljakrigføring, som utgjør i snitt 3,4 hendelser hver dag.

Motyl beskriver angrepene som et «helvete for Putin», og trenden ser ut til å fortsette:

- Jeg tror ikke dette er tilfeldig, sier den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, tidligere sjef for Forsvarsstaben, til Dagbladet.

KORSKAMP: En russisk prest går løs på en ukrainsk prest med et kors i begravelsen til en ukrainsk soldat. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Ser sammenheng

Dalhaug setter eksplosjonene i sammenheng med Ukrainas ønske om å gjenerobre den strategisk viktige byen Kherson, som er under russisk okkupasjon.

- Samtidig som ordinære ukrainske styrker forsøker å gjennomføre en offensiv mot Kherson fra vest, kan partisanene bidra til å avskjære Kherson fra Krim, som forsyner de russiske styrkene sør i Ukraina, sier Dalhaug, som mellom 2016 og 2018 var sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

Målet er å isolere de russiske styrkene som befinner seg i Kherson ved å umuliggjøre at forsyninger når fram, og forstyrre russernes evne til å forsvare seg, tror Dalhaug.

- Har du partisanvirksomhet bak frontlinjen, vil fienden måtte sette av styrker til å håndtere det. Det gjør russernes forsvarslinjer enda mer uttynnet, sier Dalhaug.

Forsker, Ukraina- og Russland-ekspert og rådgiver i Helsingforskomiteen, Arve Hansen, mener det kan være flere årsaker til at angrepene har intensivert i antall den siste tida:

- For det første ønsker ukrainerne under okkupasjon å bistå den regulære hæren og demotivere russerne før ukrainske styrker angriper. For det andre har krigen vart i lang tid. Snart kommer høsten og det er viktig at krigen ikke trekker langt utover vinteren, så de er nok ekstra motivert til å slåss nå, sier Hansen.

MINEFELT: Den finske militæreksperten Emil Kastehelmi sier at denne manøveren viser at russiske styrker er dårlig trent og har lite kamperfaring. Video: Reddit. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Bryter ned fienden

Begge er enige om at den ukrainske partisan- og geriljakrigføringen kan være avgjørende for Ukrainas kamp mot Vladimir Putins krigsmaskineri.

- Partisanene kan blant annet bidra til å ta ut viktig infrastruktur og å angripe såkalte «choke points», sier Dalhaug.

I militær sammenheng er et «choke point» et punkt der enten personell eller materiell passere. Hvis dette punktet blir forstyrret, for eksempel gjennom et angrep, kan det igjen redusere din eller fiendenes evne til å utplassere styrker og materiell, og deretter forsyningen av disse, forklarer Dalhaug.

En flaskehals, med andre ord.

- Å gå etter disse, vil kunne ha stor betydning. Selv om det ikke ser spektakulært ut, kan det bidra til å kutte russernes forsyningslinjer, sier Dalhaug.

Partisan- og geriljakrigføring har også en viktig psykologisk effekt, påpeker Hansen, forskeren og rådgiveren i Helsingforskomiteen.

- Den bryter ned fienden over tid, sier han.

Malerisk beskriver forskeren hvordan de russiske soldatene muligens kan ha det nå:

- Soldatene har slåss i månedsvis eller nylig blitt sendt til fronten uten særlig opplæring. De er derfor enten utslitte eller desorienterte. I tillegg har ammunisjonslagre, flyplasser, bruer eller kommandosentraler langt bak deres egne linjer, blitt bombet med høy presisjon de siste to månedene. Samtidig venter de på en ukrainsk storoffensiv, og nervene deres er sannsynligvis allerede i høyspenn. Når de da også blir møtt med hyppige bakholdsangrep og attentater, og ser graffiti med påminnelser om at hele befolkningen ønsker dem drept, da er det klart at moralen blir svekket.

NB! STERKE INNTRYKK: Bildene fra stedet skal vise utbrente køyesenger. Foto: Ukrainas forsvarsdepartement Vis mer

- Var livredde

Hansen har i løpet av krigen besøkt Ukraina flere ganger i forbindelse med sitt arbeid for Helsingforskomiteen. I mai besøkte han flere landsbyer nord for Kyiv og møtte flere innbyggere som levde under russisk okkupasjon i over én måned.

Historiene landsbyboerne fortalte, bekreftet for Hansen den lammende psykologiske effekten partisan- og geriljakrigføring kan ha på fienden.

- De sa at russerne var livredde for skogen og ville helst ikke være i direkte siktlinje av den. Grunnen var at ukrainske partisaner hadde tilholdssted i skogene og utførte små «hit and run»-aksjoner mot russerne. Det påvirket handlingsrommet til okkupantene negativt, sier Helsingforskomité-rådgiveren.

Historisk har Ukraina lang erfaring med partisan- og geriljakrigføring. Under andre verdenskrig kjempet ukrainske partisaner iherdig mot den tyske okkupasjonsmakta. I åra etter krigen, vendte visse deler av partisanbevegelsen oppmerksomheten mot den sovjetiske overmakta.

- Det er mange ukrainere som trekker paralleller til datidas geriljakriger og bruker det til å motivere motstandskampen mot Putin-regimet i dag. I tillegg kan vi ikke utelukke at erfaringene ukrainske partisaner tilegnet seg for 70 til 80 år siden, har blitt overført til generasjonen som nå sloss bak fiendens linjer, sier Hansen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer