Kraftslag for Bondevik

Næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) strutter av privatiseringsiver. Men i regjeringen er det sterk motstand mot å slippe Høyre-kreftene fri i kampen om Statkrafts framtidige eierstruktur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gabrielsen vil ha kraftselskapet på børs, men KrF og Venstre skaper trøbbel.

19. april legger næringsministeren fram en stortingsmelding om statlig eierskap. Der vil regjeringen gjøre rede for fordelene, men først og fremst problemene med statlig eierskap i norsk næringsliv.

De fleste spørsmålene er uproblematiske, men regjeringen er dypt splittet i synet på Statkrafts framtid.

KrF og Venstre har vært sterke motstandere av å delprivatisere Statkraft. Sist vår uttalte KrFs og Venstres talspersoner i energisaker seg mot nedsalg av Statkraft - og fusjoner med andre nordiske eller europeiske selskaper.

Det har Gabrielsen merket seg.

Som reven

- Høyre sitter ikke alene i regjering, og det vil måtte prege utfallet av de interne drøftelsene i denne saken. Derfor gjør jeg som reven, skaffer meg flest mulig utganger, sier Gabrielsen.

Han antyder fire alternative løsninger:

  • Statkraft forblir 100 prosent statlig eid.
  • Sammenslåing med andre nordiske kraftselskaper.
  • Sammenslåing med et større europeisk selskap.
  • Statkraft børsnoteres.

- Denne saken er så kompleks at jeg vil anbefale folk å ikke forskuttere regjeringens endelige standpunkt, sier næringsministeren.

Flere i kø

Det er ikke bare Statkrafts skjebne som avgjøres i Næringsdepartementet utover våren. Ansgar Gabrielsen skal også peke ut framtida for en lang rekke andre selskaper, eierposter verdt hundrevis av milliarder kroner.

Dersom regjeringen følger Stortingets fullmakter, kan Gabrielsen gå inn for at staten selger seg med i følgende bedrifter:

Statoil, Norsk Hydro, Cermaq, Telenor, Raufoss, Den norske Bank og Nammo.

I tillegg har Gabrielsen fullmakt til å selge Moxy Trucks, A/S Olivin, Arcus ASA og SND Invest.

Dette voldsomme tempoet i statlig nedsalg kan bli den redningsplanken en splittet regjering sårt trenger i denne omgangen.

En lang rekke analytikere mener markedet ikke greier å ta imot regjeringens storsalg av statsdominerte bedrifter.

Mens Gabrielsen grubler, handler Statkraft. På få år har konsernet bladd opp 25 milliarder kroner her hjemme og bortimot 15 milliarder kroner i utlandet for å posisjonere seg. 16 av disse milliardene har selskapet fått i gave fra Stortinget de siste åra.

Statkrafts største eierpost utenfor Norges grenser er i svenske Sydkraft, der statsbedriften har brukt milliarder på posisjonering.

- Er det mer aktuelt å fortsette å kjøpe seg opp i Sydkraft enn å redusere det statlige eierskapet til 34 prosent?

- Det er et alternativ, og mer enn det vil jeg ikke si.

Ikke mer fra staten

Det hersker ingen tvil om hva Statkraft-sjef Bård Mikkelsen drømmer om. I et europeisk kraftmarked der liberalisering og økende konkurranse dominerer, vil en børsintroduksjon hjelpe kraftig på i arbeidet med å oppfylle Stortingets intensjon.

For knapt to år siden slo Stortingets energi- og miljøkomité fast at Statkraft «må forholde seg til et nordisk og nordeuropeisk marked - og posisjonere seg i forhold til det».

Alt taler for at selskapet før eller seinere børsnoteres.

VANSKELIG: Statsminister Kjell Magne Bondevik sier Statkraft-saken er vanskelig for KrF. Her er han sammen med næringsminister Ansgar Gabrielsen.