Krafttak for psykiatrien

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Pengene til den psykiske helsetjenesten sitter aldri så løst som når det skjer gruoppvekkende kriminelle handlinger, og det viser seg at gjerningsmennesket er en psykiatrisk pasient eller har vært i psykisk ubalanse. Slik er det også etter drapene i Austbø onsdag og i Sandnes natt til lørdag. Plutselig overgår politikerne hverandre i velvilje overfor en del av vårt helsestell som alltid har vært lavt prioritert av de samme politikerne.
  • Drapene på de to politifolkene handler egentlig ikke om de sentrale stridsspørsmålene innen den psykiske helsen. Mannen fikk jo i motsetning til mange andre med tilsvarende problemer behandling av gode fagfolk. Alt tyder på at han fikk den hjelpen det var mulig å gi innenfor et fagfelt der det er vanskelig å forutsi sykdomsforløpet. Sandnes-mannen som drepte sine to naboer hadde flere ganger vært innlagt på psykiatrisk sykehus. Men han har de siste to åra blitt regnet som stabil og fikk derfor bare poliklinisk behandling.
  • Sett på denne bakgrunn er det utidig når politikere fra de fleste kanter med stor kraft uttaler seg om behovet for nye institusjoner og for strakstiltak i kjølvannet av drapene. Det psykiske helsestellet er for alvorlig og for vanskelig for slike politiske markeringsstunt. Det siste det psykiske helsestellet trenger er en slags psykiatrimilliard etter mønster av eldremilliarden. De siste åra har Stortinget bevilget øremerkete midler til psykiatrien som fylkene og kommunene ikke har brukt. Ved utgangen av 1995 sto mer enn 100 psykiatri-millioner ubrukt, ved utgangen av 1996 mer enn 165 millioner.
  • Det er langt mer enn penger som kreves for å bedre kapasiteten og kvaliteten i psykiatrien. Det psykiske helsevernet er merket av at denne delen av helsestellet i lange tider har vært lavt prioritert og viet liten oppmerksomhet. At sengetallet ble redusert med 60 prosent fra 1975 til 1995 har ført til at fagmiljøer har gått i oppløsning.
  • Helseminister Dagfinn Høybråten skal snart legge fram en opptrappingsplan for psykiatrien. Skal den føre til flere institusjonsplasser og et bedre poliklinisk apparat, må fagmiljøene selv vise initiativ, fylkes- og kommunepolitikerne må ta sitt ansvar på alvor, og det må legges forpliktende lokale planer.