Krafttak for psykiatrien

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Gårsdagen var en gledens dag for pasienter, pårørende og fagfolk i norsk psykiatri. I regjeringens handlingsplan får helsevesenets stebarn omsider den prioritet det trenger og fortjener. Det psykiske helsevern har i årevis vært grovt forsømt både når det gjelder bevilgninger, fagfolk, forskning og politisk oppmerksomhet. Arbeiderpartiets regjeringer tok ikke krisen i psykiatrien på alvor. Helseminister Gudmund Hernes la fram en analyse av situasjonen, men ingen plan og ikke forslag til bevilgninger.
  • Nå har sentrumsregjeringen fulgt opp Stortingets pålegg om å legge fram en konkret opptrappingsplan. Over åtte år skal det brukes 24 milliarder kroner mer til investeringer og drift i det psykiske helsevernet. Bevilgningene skal gis i form av øremerkete midler, og utløses på grunnlag av konkrete planer i fylkene og kommunene. Helsedepartementet har satt nasjonale mål for økningen i kapasiteten for de ulike behandlingstilbud og omsorgstiltak. Kapasiteten ved sengeavdelingene skal økes, men først og fremst skal de polikliniske tilbudene bygges ut. En slik innretning er i tråd med brukernes behov.
  • Det er fornuftig at regjeringen har valgt et så langt tidsperspektiv som åtte år på handlingsplanen. Uansett hvor mye penger som blir sprøytet inn i psykiatrien, er det ikke mulig å øke kapasieten radikalt i løpet av en kort periode. Behandlingstilbudene kommer ikke av seg selv bare pengene ligger på bordet. Det største problemet helsemyndighetene vil støte på i realiseringen av planen er mangelen på fagfolk. Den forutsetter nesten 10000 nye årsverk, i en periode hvor også eldreomsorgen og det somatiske helsevesen har store rekrutteringsbehov.
  • Vi føler oss derfor ikke trygg på at målene blir nådd fullt ut. En absolutt forutsetning er at fagmiljøene legger godviljen til: At de effektiviserer møtevirksomhet og administrasjon, og inntar en åpen holdning til hvilke profesjoner og faggrupper som kan gjøre hva for pasientene. Fagmiljøene har selv et ansvar for krisen i psykatrien.