Krampaktig enighet

DEBATT: Lite nytt og lite konkret, skriver Frp-formann Siv Jensen om klimaforliket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagens klimaforlik var varslet som en kommende revolusjon. Nå skulle verden få se at Norge skulle gå foran. Stoltenberg og Halvorsen struttet av miljøstolthet på dagens pressekonferanse. Fra nå av ville ingen ting bli det samme i norsk miljøpolitikk. Men dagens klimaforlik minner mye om klimaforliket i 2002. Også da var budskapet at man revolusjonerte verden. Likevel er det i dag knapt noen som husker hva som ble vedtatt.

I all hovedsak er dagens klimaforlik en oppfølging av klimameldingen som skal behandles i Stortinget denne våren. Begge deler er preget av at tiltak skal utredes og vurderes videre. Derfor fremstår dagens forlik som litt krampaktig. Regjeringen har vært opptatt av å fjerne uenighet i Stortinget, mens Høyre, Venstre og KrF kan skryte på seg å ha beveget regjeringen i en angivelig mer miljøvennlig retning.

Få, om noen konkrete mål er imidlertid vedtatt. Opposisjonen har forhandlet seg frem til å heve ambisjonsnivået for kutt, fra 13-16 millioner tonn, til 15-17 millioner tonn CO2 innen 2020. Det er basert på en skjønnsmessig vurdering - man tror altså at det er mulig å oppnå større kutt, uten helt å vite hvordan. I tillegg er de enige om å bevilge inntil 3 mrd årlig for å redusere avskoging i U-land, noe som er lett å være enig i og som var avklart lenge før forhandlingene ble avsluttet. Også er de blitt enige om en ekstrabevilgning til jernbane på 250 millioner i 2009 - en sum som tilsvarer om lag en liten fjerdedel av dagens etterslep. Og samtidig som staten gikk med ca 400 milliarder kroner i overskudd i fjor. Slik sett er klimaforliket langt på veg en sminket utgave av regjeringens klimamelding som får miljøbevegelsen til å smile.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kanskje tydeligste forslaget handlet om å øke bensin og dieselavgiften med hhv 5 og 10 øre. Et tiltak som ikke har effekt på noe annet enn på lommeboka til de med aller dårligst råd. Tiltaket vil sikre er mer penger til en allerede overfylt statskasse, men ingen vil kjøre mindre bil fordi bensinen koster 5 øre mer pr. liter - de vil bare betale mer i avgifter. Et slikt tiltak er ikke egnet til å oppmuntre befolkningen til å være mer miljøvennlig.

Det er også synd at miljøeffektene av bedre veier er totalt utelatt. FrP savner også konkrete tiltak i form av satsning på vannkraftutbygging og for eksempel forsking på energiutnyttelse av thorium.

Åslaug Haga var i dag svært stolt målene som var satt. At hun selv også understreket at man ikke visste helt hvordan man skulle nå disse målene, så ikke ut til å dempe gleden det spor, heller tvert i mot - dette var en positiv utfordring. Hun sa vi beveget oss fra den fossile til den fornybare tidsalder. Men om, og eventuelt når, man ville få bedre støtteordninger for fornybar energi, det var det ikke mulig å si enda. Forliket innebærer at man i første omgang fortsetter forhandlingene med Sverige om et svensk/norsk marked for grønne sertifikater. En ordning som regjeringspartiene det siste året har bedt opposisjonen slutte å mase om når kommer.

Lars Sponheim fulgte opp med at denne avtalen ”sikret at Norge var blitt et lavutslippssamfunn”. Ja, satsing på fornybar energi hindrer økte CO2-utslipp, dersom det erstatter kull eller gasskraft. Men satsing på fornybar energi reduserer ikke CO2-utslippene i Norge, siden ingen norske kull- eller gasskraftverk vil bli stengt som følge av fornybarsatsingen. Inkluderer man i tillegg perspektiver som at 1,6 mrd mennesker ikke har så mye som en lyspære i hjemmene sine p.d.d., bør man ta inn over seg at utslippene på verdensbasis kommer til å øke uansett hvor mye fornybar energi Norge produserer. Slik sett er den enda viktigere å huske at CO2-tiltak i utlandet er langt rimeligere og mer miljøeffektivt enn tiltak i Norge.

Som et apropos skryter forlikspartnerne av at Norge skal være først i verden med å bli karbonnøytrale. 2030 er det magiske året. Bare synd da at Costa Rica, med samme antall innbyggere som Norge, har vedtatt de skal være karbonnøytrale i 2021.

I forløpet til klimaforliket var det særlig tre saker det var fokus på. Det var høyhastighetsbane, elektrifisering av sokkelen og CO2-rensing. Ingen av temaene er omtalt mer en som at det er viktig og skal vurderes nærmere. Forlikspartene har kanskje innsett at kostnadene ikke står i forhold til hva man oppnår. Sånn sett er det bra at realitetene har innhentet dem.

Krampaktig enighet

Miljøvernminister Erik Solheim har omtalt forliket som et kvantesprang og synes det er gledelig at Norge har kommet ut av ti års søvngjengeri fra 1995-2005 - la oss da huske at det var SV som sammen med Bondevik 2 regjeringen la grunnlaget for den klimapolitikken som ble ført fra 2002-2005.

IKKE IMPONERT: Dagens klimaforlik minner mye om klimaforliket i 2002, mener Frp-formann Siv Jensen.
IKKE IMPONERT: Dagens klimaforlik minner mye om klimaforliket i 2002, mener Frp-formann Siv Jensen. Vis mer