Krangel om bin Laden-jakt

I all hemmelighet kranglet CIA og president Clinton over om Osama bin Laden skulle drepes eller arresteres. Det kan ha hindret USA i å få has på terroristen før terrorangrepene 11. september.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): En krangel mellom CIA og daværende president Bill Clinton skal ha lammet jakten på Osama bin Laden før terrorangrepene 11. september 2001. For å unngå skandaler, ønsket CIA helt klare retningslinjer for jakten, og hvorvidt man ønsket bin Laden død eller brakt levende til USA, skriver Washington Post.

Livredd skandale

CIA ønsket en skriftlig draps-fullmakt undertegnet av president Clinton personlig. Slik ville etterretningsledelsen hindre at CIA skulle henges ut hvis bin Laden ble drept under et arrestasjonsforsøk.

Etterretningsorganisasjonen var livredd for å bryte amerikansk lov i jakten på terroristen, og dermed pådra seg en ny skandale på linje med Iran-Contra skandalen på 80-tallet og attentatskandalene på 70-tallet. Clinton-administrasjonen skal ha irritert seg over denne frykten, som de mente hindret CIA i å utføre oppdraget.

Ullen Clinton

Presidentens advokater var ikke i tvil om at loven tillot drap på bin Laden og hans nærmeste kommandanter. De mente å kunne bevise at bin Laden stod bak angrepene på USAs ambassader i Afrika i 1998, og at han dermed var et legitimt militært mål. Videre vurderte advokatene det også som legitimt å drepe terrorlederen i såkalt forkjøps-selvforsvar - da de mente sannsynligheten var stor for at bin Laden planla flere angrep mot amerikanske mål.

Problemet var at bin Laden befant seg i Afghanistan, der USA offisielt forholdt seg nøytral i borgerkrigen mellom Taliban og Nordalliansen. Å ta bin Laden levende ville kreve nøye planlegging, og være langt vanskeligere, enn å drepe ham. Men Clinton ønsket ikke å gi CIA-agentene i Afghanistan blankofullmakt til å drepe.

Arrestasjon før drap

- CIA fikk verken skriftlig eller muntlig ordre om å aksjonere med dødelig kraft mot Osama bin Laden før 11. september 2001, sier en tjenestemann til Washington Post. Avisa har snakket med en rekke av personene som var involvert i prosessen.

Først fikk CIA ordre om å bare bruke dødelig makt hvis det ble nødvendig under et legitimt forsøk på å foreta en arrestasjon. Senere åpnet Clinton for attentat, men da bare hvis arrestasjon var umulig. Derfor måtte CIA uansett planlegge med tanke på arrestasjon.

- Målet var å få brakt denne karen til dom i rettsvesenet. I disse operasjonene måtte CIA rekruttere agenter for å pågripe ham, og frakte ham til et sikkert sted hvor han kunne overgis til det føderale politiet (FBI). Hadde de beordret et attentat, ville det ha vært en helt annen sak, og langt enklere, sier en tjenestemann.

Men tross krangelen om bin Laden skulle arresteres eller drepes, var hovedproblemet at de først måtte finne ham.

KRANGLET: Bill Clinton ville ikke gi CIA blankofullmakt til å drepe Osama bin Laden i Afghanistan.
LAMMET:</B>Direktør George John Tenet i CIA krevde skriftlig drapsfullmakt fra Clinton for å unngå skyld hvis jakten skulle føre til skandale.<P>