Krangel ved ambassaden

Det har over flere år vært til dels store konflikter ved den russiske ambassaden i Oslo. Konflikten skyldes etter det Dagbladet erfarer blant annet uenighet om man etter den kalde krigens slutt skal drive med noe så «gammeldags» som politisk spionasje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sterke krefter ved ambassaden skal etter det Dagbladet erfarer ha motarbeidet mye av den åpenheten som har preget forholdet mellom Norge og Russland på 90-tallet.

Barents-prosjektet

Etter Sovjetunionens sammenbrudd 1. januar 1992 ble mange dører i det tidligere så topphemmelige Sovjetunionen åpnet på vidt gap. En død stat hadde ikke lenger noe klart regelverk, og den nye russiske staten hadde ikke fått noe nytt.

Det store gjennombruddet mellom Norge og Russland på begynnelsen av 90-tallet var opprettelsen av Barents-samarbeidet. Det var oppsiktsvekkende i sin åpenhet fra russisk side.

Mot åpenhet

Åpenheten var i utgangspunktet stor om forurensing fra både militære og industrielle kilder i Russland. Fra norsk, svensk og finsk side kom man åpenheten i møte med løfter om handel og investeringer.

Men den åpenheten blant annet Barents-samarbeidet bygde på, ble aktivt motarbeidet av folk på den russiske Oslo-ambassaden. Etter det Dagbladet erfarer, gjorde folk fra «tjenestene» det stadig vanskelig for dem som jobbet for åpenhet i forholdet til Norge og Vesten.
En kilde som var helt sentral i dette arbeidet sier til Dagbladet:

- Den kalde krigen var riktignok over. Men både folkene og metodene til folkene i de hemmelige tjenestene var de samme.

Folk fra «tjenestene» skal etter det Dagbladet erfarer aktivt ha gått inn for å fortsette å drive politisk spionasje. Mens andre mente dette var gammeldags, og hindret deres arbeid for et åpnere forhold til Norge.

De siste årene har Oslo-ambassaden ligget veldig lavt når det gjelder kontakt med presse og de norske miljøene som arbeider med internasjonal politikk.