Krangler: - Vi er ikke skattekåte

Sondre Hansmark vil ha arveavgiften tilbake, men Abid Raja blånekter. SSB gir Unge Venstre-lederen støtte. - Vi er ikke kåte på skatt, forsikrer Hansmark.

VIL HA MER SKATT: Unge Venstre-leder Sondre Hansmark går mot regjeringen hans eget parti sitter i. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
VIL HA MER SKATT: Unge Venstre-leder Sondre Hansmark går mot regjeringen hans eget parti sitter i. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

- Regjeringen tar ikke ulikheten i samfunnet på alvor. Det er den samme gamle tonen om at ulikhet skal reduseres ved å få folk i arbeid. Men det er ikke nok, sier Unge Venstre-leder Sondre Hansmark til Dagbladet.

Regjeringens ulikhetsmelding ble diskutert i Stortinget denne uka. Hansmark er ikke fornøyd med innholdet.

- Den er tannløs, den preges av at regjeringen er pålagt av Stortinget å skrive den. Med åpne øyne hopper regjeringen bukk over de virkemidlene som faktisk kan redusere forskjellene i landet, sier han.

Opp fra de døde

Det er den - i enkelte miljøer - forhatte arveavgiften og formueskatten Hansmark sikter til. Unge Venstre-lederen går dermed i klinsj med regjeringen Venstre sitter i - han krever at arveavgiften nå står opp fra de døde etter at Solberg-regjeringen avskaffet den i 2013.

I tillegg vil han øke formueskatten til én prosent, med et bunnfradrag på tre millioner.

- Arbeid må skattes mindre, formue må skattes hardere. I 2013 var jeg også for å fjerne arveavgiften. Det er vanlig tankegods på borgerlig side, men det betyr ikke at det er riktig, sier han.

- Du snudde?

- Ja. Jeg leste forskningen. Den som gjør det ser at formueskatt og arveavgiften er blant de beste instrumentene for å redusere forskjeller.

- Erna Solberg og Siv Jensen kan jo også lese - de har sikkert sett den samme forskningen?

- Ja. Men de tar den åpenbart ikke på alvor. Når regjeringen vil redusere forskjeller, så må det gjøres uten å røre skattene, fordi det lovet Høyre velgerne sine i 2013. Det er synd for det norske samfunnet.

Økende ulikheter

Ulikheten i Norge har økt siden 80-tallet. Men i ulikhetsmeldingen viser regjeringen til at Norge har minst ulikhet i Europa når man tar hensyn til skatt, overføringer og verdien av offentlige tjenester som barnehage og skole. Kritikerne på venstresida kalte det «skjønnmaling».

Formuesulikheten målt ved Gini-koeffisienten har vært over 0,60 i Norge de siste 20 årene. Den økte til 0,68 i 2010 og videre til 0,72 i 2016, ifølge SSB. Den gjennomsnittlige forskjellen på formue mellom norske familier er nå 3,8 millioner kroner.

Erna, Siv og kong Salomo

Sondre Hansmark er bekymret over tendensen.

- Alle som er opptatt av å redusere forskjellen ser at regjeringen ikke gjør nok, men snarere bidrar til å forstørre forskjellene i Norge gjennom sin politikk.

- Når ble Unge Venstre så skattekåte?

- Vi er ikke det. Men det handler om å skatte fornuftig. Regjeringen er redd for å bruke skattesystemet, men vi vet at lave forskjeller skaper gode samfunn. Limet mellom oss forsvinner dersom de med de bredeste skuldrene ikke bidrar mest.

- Men så har alle i landet fått skatteletter med denne regjeringen?

- Ja, men regjeringen har brukt de største pengene på kong Salamo, ikke på Jørgen Hattemaker, svarer Hansmark.

- Det virker som Unge Venstre er mer på linje med Ap og opposisjonen enn med sin egen regjering?

- Ja, det kan du godt si. Det er helt lov å være liberaler og samtidig ville skatte formue og arv. Kapitalismen i Norge må være velfungerende. I dag er det mer lønnsomt å arve enn å jobbe - det sørger regjeringen selv for.

Raja uenig

Finansminister Siv Jensen ønsker ikke å kommentere saken, men Hansmark får ingen støtte fra partifelle Abid Raja.

- Jeg er ikke enig i at regjeringen gjør lite for å redusere ulikheten i Norge, tvert imot har regjeringen innført en rekke tiltak som gratis kjernetid i barnehage for lavinntektsfamilier, inkluderingsdugnaden for å få flere inn i arbeidslivet og integreringsløftet som er godt i gang, sier Raja til Dagbladet.

- Jeg mener det er en dårlig idé å gjeninnføre arveavgiften og øke formuesskatten. Formuesskatten er veldig negativ for norsk eierskap i bedrifter, et norskt eierskap jeg ønsker mer av. Jeg vil derfor at vi skal redusere og på sikt helt fjerne formuesskatten, fortsetter Venstre-toppen.

SSB-forsker: - Veldig effektive tiltak

SSB-forsker Rolf Aaberge har forsket på ulikheter i Norge over lang tid og er klar i sin vurdering av forslagene til Sondre Hansmark.

- De siste 20 - 30 åra har forskjellene i samfunnet økt dramatisk. Hvis politikerne ønsker å bremse den utviklingen, så er arveavgift, formueskatt og selskapsskatt de mest effektive politikktiltakene, sier Aaberge.

- Alle politikerne sier de ønsker liten grad av ulikhet i samfunnet?

- Ja, men for at det skal være troverdig, må de ta i bruk de tiltakene som kan bidra til å dempe ulikheten som blir skapt av markedsøkonomien . Jeg kjenner ikke til andre like effektive politikktiltak som være akseptable i et demokratisk samfunn.

Skadevirkning

Aaberge sier all skattepolitikk har skadevirkninger, men at skadevirkningene av ordinær lønnsbeskatning faktisk er langt bedre dokumentert enn skadevirkningene av arveavgift, formueskatt og selskapsskatt.

- Men likevel virker det som om politikerne er lite opptatt av kostandene ved beskatningen av lønnsinntekt. Det kan ha sammenheng med at redusert skatt på lønnsinntekt får mye større effekt på skattene som finansierer offentlig forbruk enn redusert formues- og selskapsskatt. Det skyldes at flertallet av skattebetalere er lønnsmottakere.

- Det kommer mange påstander om at arveavgift, formuesskatt og selskapsskatt har betydelige skadevirkninger på samfunnsøkonomien, men det finnes ikke entydig støtte for disse påstandene ut fra empiriske analyser, forklarer han.

Han understreker at utformingen av den gamle arveavgiften hadde klare svakheter.

- Derfor finnes det andre alternativer enn å bare fjerne arveavgiften - politikerne hadde selvsagt muligheter til å innføre en arveavgift som var mer treffsikker og rettferdig, om de ønsket det. I stedet valgte stortingsflertallet å gi avkall på et politikktiltak som ville ha bidratt til å bremse utviklingen med økt økonomisk ulikhet i Norge. Slik sett kan utviklingen med økt økonomisk ulikhet tolkes som resultatet av politiske beslutninger som har befolkningsflertallets støtte.

Legitimitet

Henrik Asheim (H) forteller Dagbladet at skattesystemet har flere hensikter enn å bare være fordelende.

- Det skal også sørge for at det er lønnsomt å jobbe, og det skal oppleves rettferdig. Du har ikke legge legitimitet inn i et ExCel-ark hos SSB. Mange med høy formue klarte å planlegge seg ut av arveavgiften.

Han legger til at de ti prosent rikeste i Norge betaler 40 prosent av skatten.

- At staten skulle ha en andel av hva en arv potensielt ville være dersom man realiserte den var en sikker måte å knekke familieierskap på.

- Du snakker som om politikerne ikke kan utforme skattesystemet slik de selv ønsker?

- Ja, vi kunne laget en arveavgift med høyt bunnfradrag, men da får man straks andre utfordringer.