Krangler om beredskap

22. juli avdekket omfattende svikt i sikkerhet og beredskap. To år etter er det politisk strid om hvorvidt beredskapen er bedret.

FORANDRET: Etter at bomba sprengte regjeringskvartalet 22. juli 2011 har flere endringer skjedd innen både beredskap og lovverk. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix .
FORANDRET: Etter at bomba sprengte regjeringskvartalet 22. juli 2011 har flere endringer skjedd innen både beredskap og lovverk. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix .Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er to år siden glass-splinter dekket regjeringskvartalet, bilder av blodige mennesker festet seg på netthinnen, og ungdom svømte for livet fra skuddene på Utøya.

Politiet sviktet i å avdekke terrorplaner og stoppe terroristen. Flere politisjefer måtte gå, hele organisasjonen er endevendt og må bygge ny kultur og legge om arbeidsmåter. Grete Faremo, som etter at Knut Storberget gikk av som justisminister, har fått oppdraget med å gjenreise beredskapen og tilliten til politiet. Hennes departement har fått mer penger og makt.

- Ikke godt nok Men lederen av justiskomiteen, Per Sandberg (FrP), mener få konkrete tiltak har blitt gjennomført etter terroren 22. juli 2011.

- Beredskapen blir ikke styrket av planer. Det er sendt ut bistandsinstrukser og beslutninger om prosjektering på høring, men helt konkret er det ikke noe vesentlig som har endret beredskapen etter 22. juli, sier Sandberg til Dagbladet.

Han presiserer at verken den nye politianalysen, med forslag om en omorganisering av politidistriktene, eller planene om et nytt beredskapssenter er gjennomført. Justisminister Grete Faremo (Ap) mener derimot store organisasjonsendringer krever lenger prosesser enn det Sandberg tror.

- Vi kan ikke knipse i fingrene for å få alt på plass, det tar tid å bygge bygninger som skulle vært bygget i går. Dette må gjøres ordentlig, og de ansatte må selvsagt bli involvert i prosessene som omhandler dem, sier Faremo.

Her kan du lese bildereportasje om 22. juli og regjeringskvartalet (krever medlemskap på Dagbladet Pluss).

- Aldri vært bedre Hun trekker fram tre grunnleggende tiltak som har blitt gjennomført siden 22. juli 2011:

- Vi har økt samarbeidet mellom politi og forsvar, styrket helikopterberedskapen og investert 1,5 milliarder kroner i økt beredskap. 22. juli viste at helikopterberedskapen ikke fungerte. Nå har vi fått et nytt politihelikopter med døgnkontinuerlig vakt på 15 minutters varsel, redningshelikoptre kan brukes i kritiske situasjoner og det er etablert et samarbeid med Forsvarets helikoptre på Rygge og Gardemoen, sier Faremo.

Sandberg mener Faremo er naiv hvis hun tror de nevnte tiltakene vil styrke beredskapen.

- Døgnkontinuerlig helikopterberedskap er veldig bra hvis det fungerer, men det er ikke lenge siden det ble reist spørsmål rundt det nye politihelikopteret, med tanke på at vi kun har to, og det ene var til vedlikehold og det andre ble brukt til søk. Hvis Faremo mener disse tre grepene styrker beredskapen, er hun mer naiv enn jeg trodde. Jeg velger å forholde meg til virkeligheten. Politiet sier selv at beredskapen er dårligere nå enn før 22. juli. Vi har byråkratisert oss i hjel, sier Sandberg.

Faremo mener uansett at beredskapen aldri har vært bedre enn den er nå.

- Jeg er helt trygg på at vi har en sterkere beredskap nå enn tidligere, og vil minne om at politidirektøren sier at beredskapen aldri har vært bedre. Jeg er fornøyd med det vi har fått til, men også utålmodig etter å få mer på plass.

- Mer årvåkent samfunn - Vil beredskapstiltakene etter 22. juli føre til mer åpenhet eller mer overvåkning i samfunnet?

- Jeg tror vi har et mer årvåkent samfunn. Det er større bevissthet rundt sikkerhetsspørsmål, og det er viktig med åpne debatter om hvilke tiltak som er riktige ettersom samfunnet forandrer seg, sier Faremo.

Per Sandberg stiller seg svært skeptisk til en opptrapping av det han kaller «PC-politiet».

- Jeg er redd vi vil få større overvåkning dersom politiet får bredere tilgang til datatrafikk. Løsningen er heller flere øyne som ser gjennom synlig politi, sier Sandberg.

Faremo mener det ikke er et alternativ å velge mellom synlig politi og tilgang til datatrafikk.

- Frp sier de ønsker en effektiv kriminalitetsbekjempelse, da er det selvmotsigende å avskjære politiet i å bruke informasjon fra datatrafikken. Man kan ikke utelukke at ny kriminalitet innebærer bruk av avansert teknologi, som også politiet må kunne benytte dersom de skal bekjempe denne typen kriminalitet. Det blir bakstreversk å ikke la politiet få tilgang til trafikkdata i 2013, sier Faremo.

- Må være på vakt Filosof Einar Øverenget sier vi må være på vakt mot en innføring av tiltak som svekker demokratiet.

- Terroren 22. juli var farlig på to måter, for de som direkte ble utsatt for handlingen, og for demokratiet som kan ødelegge seg selv ved å innføre udemokratiske lover. Vi må være på vakt mot det å senke terskelen for et lovverk som aksepterer kontroll og overvåkning som er i strid med demokratiske prinsipper. Vi kan ikke observere om dette er en utvikling i samfunnet enda, men vi bør være på vakt. Mentalitetsendringer i folket kan på sikt føre til at vi blir villig til å akseptere inngrep et demokrati ikke bør ha. Da vinner terroristen med å skape utrygghet. Da våger vi ikke å opprettholde demokratiet fullt ut, sier Øverenget.