Krangler om Guds plass i EU

Har Gud noen plass i EUs nye grunnlov? Spørsmålet har utløst en livlig debatt mellom europeiske politikere de siste ukene, med paven som aktiv pådriver.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pave Johannes Paul II mener Gud eller Europas kristne arv må nevnes i den viktige teksten som EUs fremtidskonvent nå diskuterer.

Konventet skal legge fram utkastet til EUs første konstitusjon i juni.

I forslaget som forumets leder Valery Giscard d'Estaing la fram for en måned siden, henvises det bare løst til at medlemslandene har «felles verdier».

- Totalt utilfredsstillende, sa en talsmann for pave Johannes Paul II.

- Konstitusjonen må ha et fundament som nevner den ekstraordinære religiøse, kulturelle og sivile arv som har gitt Europa dets storhet gjennom århundrer.

Under debatten i Konventet i Brussel torsdag og fredag var det mange som ville gå lenger.

- Europas sivilisasjon er bygget på tre høyder, sa den tyske kristeligdemokraten Erwin Teufel. - Akropolis i Aten, Kapitol i Roma og Golgata i Jerusalem, hvor Jesus ble korsfestet. For troende må det være en referanse til Gud i EUs konstitusjonen, sa han.

Jødekristne røtter

En europeisk kristeligdemokratisk politikergruppe foreslo en formulering om at «EUs verdier inkluderer verdiene til dem som tror på Gud som en kilde til sannhet, rettferdighet, skjønnhet og det gode, samt dem som ikke deler denne troen, men respekterer universelle verdier fra andre kilder».

Den italienske visestatsministeren Gianfranco Fini foreslo at det skulle henvises eksplisitt til Europas «felles jødekristne røtter» i grunnlovens forord.

Men slike direkte referanser vil diskriminere både muslimske minoriteter i EU, det muslimske kandidatlandet Tyrkia, og muslimer på Balkan som har EU-medlemskap som langsiktig mål, mener motstanderne.

Kirke og stat

Tradisjonelt verdslige EU-land vil dessuten ikke ha noen sammenblanding av kirke og stat i konstitusjonen.

Den franske utenriksministeren Dominique de Villepin, medlem av konventet, mener det klarer seg med generelle henvisninger til menneskelig verdighet, frihet og demokrati. Han viser til at EUs felles charter for menneskerettigheter fra 1999 bare refererer til Europas «åndelige og moralske arv».

Også EU-kommisjonen er skeptisk til henvisninger til Gud eller kristendom.

- Husk at en konstitusjonell henvisning til religion kan få juridiske konsekvenser, påpekte Kommisjonens talsmann Jonathan Faull. Han advarte mot at teksten kan utnyttes av abortmotstandere eller av grupper som vil ha penger til å drive skoler med kristen formålsparagraf. Konventets president Valery Giscard d'Estaing antydet fredag et kompromiss hvor det henvises til Europas «religiøse og åndelige arv» i forordet til grunnloven, ikke som en egen traktatsartikkel.

1187 endringsforslag

Konventet skal etter planen legge fram et utkast til konstitusjon for EU i juni.

Men det kan bli knapt med tid. Forslaget Giscard la frem for en måned siden, inneholdt bare 16 punkter, men utløste et skred av 1.187 endringsforslag.

Noen av endringsforslagene er fundamentale. En gruppe med EU-skeptiske briter vil bytte ordet «konstitusjon» med «traktat», fordi en «konstitusjon» er grunnlaget for en stat, og en «traktat» inngås mellom selvstendige stater.

Etter at det 105 mann store Konventet er enig, skal forslaget sendes videre til et eget toppmøte for medlemslandenes regjeringer. Holder tidsskjemaet, skal den nye traktaten være vedtatt før EU utvides med ti nye land 1. mai 2004.

(NTB)

Gud skaper problemer for EU og leder av EU-konventet, Valery Giscard d'Estaing(bildet). Pave Johannes Paul II vil at Gud og den europeiske kristne kristne arv skal nevnes i den nye EU-grunnloven som nå skal ta form. Men det er ikke lett, for hva med muslimene og hva med jødene? Debatten går livlig i EU-konventet, og det første utkastet skal legges fram i juni.