Krasjlandet etter lynnedslag

Kaptein, styrmann og to passasjerer skadd. Barnefamilie på fem lot være å bli med i frykt for været.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no:) 4. desember 2003 klokka 09.09 krasjlandet et fly fra Kato Airline med fire personer om bord i Bodø. Pilotene mistet kontrollen over høyderoret etter at lynet slo ned i flyet i nær 6000 fots høyde.


Ifølge rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport (SHT), som er frigitt i dag, virket ikke flyets værradar som forutsatt, slik at pilotene ikke fikk nødvendig forvarsel om de farlige værforholdene.

Mayday

Pilotene sendte ut mayday-varsel på grunn av lynnedslaget klokka 08.52. Seks minutter senere, klokka 08.58, måtte de avbryte det første forsøket på å lande flyet i Bodø.

Klokka 09.09 gikk flyet i bakken med et brak, slik lokalavisa Avisa Nordland beskrev det etter ulykken.

Både kapteinen, styrmannen og de to passasjerene overlevde den dramatiske krasjlandingen.

Kapteinen i 40-årene pådro seg to brudd i ryggen. Styrmannen i 30-årene fikk også lettere kompresjonsskader i ryggen, samt sår og kuttskader. De to pasasjerene på 31 og 42 år slapp unna med lettere sår og kuttskader.

Egentlig skulle det vært sju passasjerer om bord i flyet.

FLYKRASJ: De to flygerne pådro seg alvorlige skader og to passasjerer lettere skader da dette flyet krasjlandet på Bodø lufthavn i desember 2003. Foto: FRA SHT-RAPPORTEN
FLYKRASJ: De to flygerne pådro seg alvorlige skader og to passasjerer lettere skader da dette flyet krasjlandet på Bodø lufthavn i desember 2003. Foto: FRA SHT-RAPPORTEN Vis mer

«Det var booket 7 passasjerer på flyet fra Røst til Bodø. Grunnet de dårlige værforholdene valgte imidlertid et ektepar og deres tre barn å avstå fra å reise.»

Flyet, et Dornier 228 , kom fra Røst og skulle lande i Bodø. Etter at pilotene sendte ut mayday-melding, ble det slått full katastrofealarm ved Bodø lufthavn. Alle tilgjengelige ambulanser ble også sendt til flyplassen.

Pilotene får skryt

Få minutter senere krasjlandet flyet. Det begynte ikke å brenne etter krasjlandingen, men flyet ble likevel totalskadd.

«Flyet ble truffet av et lyn med meget stor energi. Flyets jordingskabler klarte ikke å lede elektrisk energi fra lynet og overføringsstag fra cockpit til høyderor ble brutt,» heter det i rapporten fra SHT.

Selv om et Widerøefly hadde advart andre maskiner mot å fly inn i det samme bygeværet, valgte Kato Airline-flyet å gjennomføre flyturen.

SHT mener likevel at flygerne gjorde en god jobb i en vanskelig situasjon og berømmer besetningen for at de erklærte nødsituasjon.

«Med meget kraftig vind, turbulens, skyer og tordenaktivitet i kombinasjon med høyderor ute av funksjon, anser havarikommisjonen at det var en meget krevende oppgave å føre flyet,» heter det i rapporten.

Krasjlandet etter lynnedslag

Nye sikkerhetstilrådinger

På bakgrunn av den dramatiske flyulykken har SHT kommet med tre sikkerhetstilrådinger:

*SHT tilrår Luftfartstilsynet og Kato Airline å vurdere hvordan det best kan settes fokus på vedlikehold av flybårne værradarer og opplæring i optimal bruk av disse.

*SHT tilrår Avinor å vurdere å integrere informasjon fra værradarer på radarfremvisere hos flygekontrolltjenesten.

*SHT tilrår at Luftfartstilsynet vurderer om det bør gis tilleggskrav for vedlikehold av flytypen DO 228 med hensyn til evnen til å tåle lyn.

I BAKKEN: Bildet er tatt dagen etter havariet.