Krater og kommersMellom krater og kommers

Century 21 er nærmeste nabo til Ground Zero og selger Gucci med rabatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STØYEN FRA pressluftbor slår imot deg idet du kommer opp i dagslyset i Church Street. Foran deg henger manhattantåka over Ground Zero, ei diger, dyster byggegrop med betongplaster på såret; bak deg ligger Century 21, en lavbygning der du kan fråtse i bare så vidt datoutgåtte designerklær, designersko, designer-hva-som-helst med rabatter fra 25 til 75 prosent.Det blir i groveste laget. Der du står, midt mellom Osama bin Laden og Gucci, er det som om tilværelsens absurditet lyssettes og nydefineres. Du har havnet på demarkasjonslinja mellom katastrofe og kommers, der presslufta nå synger så høyt om nye fortjenestemuligheter at du får dotter i ørene.

SKREKKBILDENE fra 11. september henger fortsatt i idet du vender såret - Ground Zero vil ikke gro og bli til arr på lenge ennå - ryggen og flykter inn i shoppingvirkeligheten. Men de fortar seg snart, drevet bort av noe som ved første øyekast minner om et globalt konfeksjonsoverskuddslager. Skjønt, du kan visst trygt sløyfe «konfeksjons», for alt du egentlig ikke trenger, later til å være samlet i denne bygningen, og kanskje noe du trenger også. Siden du er i en «departement store» faller det ikke unaturlig å påberope seg «departementalized brain», og dermed lar du 11. september vente utenfor og gir deg stativene og hyllene i vold. Her skal minnet om terrorens ubehag besvares på ekte New York-vis: «When the going gets tough, the tough goes shopping». Men det blir ikke så veldig moro.

BERUSET AV forbrukslyst, bedøvet av forbruksstøy, bedervet av forbruksslagg raver den vestlige verden - vår verden - inn i sitt 21. århundre. At asiater, afrikanere og noen spredte urfolk med rare sanger betrakter atferden vår med en viss mangel på forståelse, ja til og med irritasjon, synes vi må være deres og bare deres problem, i alle fall inntil irritasjonen gir seg utslag som krenker våre egne verdier og friheter. Som friheten til å shoppe billige designervarer eller verdien i vår soleklare rett til å trampe på andres helligdommer fordi vi ikke synes de er så hellige som de andre vil ha det til.Dessuten er de andre verre enn oss. Noen av dem nekter sågar å innse at det er en langt dypere krenkelse å brenne et uskyldsrent, norsk flagg med kristenkors enn det er å tegne og trykke en artig tegning av profetens ansikt. Vi snakker tross alt om hærverk kontra en morsom spøk, og siden det er vi som spøker, må det jo også være vi som bestemmer hva som er morsomt. Å være uenig i det, er å ta feil, og hvordan skal det kunne bli fred i verden hvis de andre ikke begriper det?