Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kravstore kvinnfolk

Med en ny renteøkning som bakteppe, skal Riksmeklingsmannen i morgen prøve å få Norsk Lærerlag og Kommunenes Sentralforbund til å ta opp i gjen lønnsforhandlingene for førskolelærere. Lykkes han ikke, trapper førskolelærerne opp barnehagestreiken og 15.000 barn står uten barnehagetilbud mandag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når man hører partene presentere sine versjoner av status i lønnskonflikten, er det vanskelig å forstå at Lærerlaget og KS kan bli enige. Men det er lett å oppfatte at førskolelærerne vil ha høyere lønn. Tarifflønna for en nyutdannet førskolelærer var før årets oppgjør 197.700, for en avdelingsleder 234.500. De har gode argumenter for at de fortjener et ekstra lønnspåslag. De har utdanning fra høyskole og har ansvaret for andres barn store deler av barnas første leveår. De er ledere og mellomledere i små bedrifter, med økonomi- og personalansvar. Og de har markedskreftene med seg: Gjennomtrekken i yrket er stor, større enn blant både lærere og sykepleiere. Søkningen til førskolelærerutdanningen har sunket med mer enn 60 prosent på seks år siden. Ifølge Norsk Lærerlags beregninger mangler i dag 3000 førskolelærere.

,|,|Før 1970 fantes knapt barnehager og yrkesdeltakelsen blant kvinner var lav. I den første kvinnegenerasjonen som planla et yrkeaktivt liv var det populært å bli førskolelærer. De fikk jobb nær hjemmet og ofte en ettertraktet barnehageplass til egne barn som frynsegode. Og lønna var grei nok som familiens inntekt nummer to. Entusiastiske kull ble uteksaminert fra høyskolene. «Vi ville frelse verden. Vi var veldig stolte av jobbene våre og ville bidra til et bedre samfunn», forteller en av veteranene, barnehagestyrer og forfatter Yngvil Armand til Barne- og familiedepartementets informasjonsblad.

,|,|Siden den gang har mye skjedd i barnehagen og i arbeidslivet. «Vår generasjon var opptatt av at vi skulle gjøre en jobb for samfunn. I dag hører jeg ingen med en slik filosofi», rapporterer Armand. Det finnes barnehager i alle boligområder og bygdesentra. Pionertida er forlengst forbi, barnehagen er en arbeidsplass som alle andre. Reglene og rutinene er blitt flere og administrasjonoppgavene større.

,|,|Arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt, det finnes for eksempel nesten ikke mannlige førskolelærere. Men det har likevel skjedd noe i kvinners tilnærming til utdanning og yrke. Hele den kvinnedominerte omsorgssektoren strever med å rekruttere og holde på arbeidskraften. Dette henger nok sammen med lønna, men ikke bare. Kanskje også med at yrkesvalget for mange ikke har vært tuftet på en genuin interesse for barn og småbarnspedagogikk, men like mye på en tradisjonell kvinnerolle. Spranget fra å ha omsorg for egne barn til å være betalte omsorgsarbeidere for andres barn er ikke så stort. Men i lengden er det krevende å arbeide med barn, stadig nye kull med to-åringer og fem-åringer også når man er 40, 50 og 60 år. Da bør lønna være god nok.

,|,|Det er den ikke altså ikke, ifølge Norsk Lærerlag. Og dette blir så ekstra tydelig i en tid da aksjegevinstene er store, og ungdom som har gått på BI eller tatt datautdanning lett får dobbelt så mye i lønn som en erfaren førskolelærer.

,|,|Strukturen i lønnsoppgjørene og den rådende økonomiske ideologien har motarbeidet førskolelærne. Solidaritetsalternativet har belønnet arbeidesgiverne og yrkesgrupper med svært lav lønn, mens langtidsutdannete i offentlig sektor har vært taperne. LO har fungert som bremsekloss for disse kvinnedominerte yrkesgruppene. I ord har Yngve Hågensen hevet likelønnsfanen høyt. Men LO har til nå definert spørsmålet om likelønn som et lavtlønnsproblem, og har ikke prioritert offentlig ansatte som tjener mer enn lavtlønnsgruppene i privat sektor.

,|,|Årets lønnsoppgjør har vært et forsiktig brudd med denne trenden. Lærerne har blitt prioritert og er fornøyd. Det er altså ikke førskolelærerne. Og de flykter fra yrket sitt.