Kreativ bakrus

Navn: Ketil Bjørnstad Alder: 49 Yrke: Multikunstner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • På en irsk bar i New York på tidlig 80-tall, sa Ketil Bjørnstad at han gjerne ville avbildes i Dagbladet med sigarett i munnen og whiskyglass i hånda. Han var så lei av speiderguttbildet som hadde klistret seg til hans person siden han som 14-åring ble kåret til «Ungdommens pianomester» og to år seinere satte publikum og kritikere i ekstase som solist med Filharmonisk Selskaps orkester i Bela Bartoks 3. klaverkonsert.
  • 28 bøker og like mange CD-innspillinger seinere trenger han ikke lenger slike symboler for å vise hvem han er og ikke er. Sigaretten har han for lengst sagt farvel til. Men den gode vin elsker han, både i ett og flere glass, og han trenger ikke lære seg hva bakrus virkelig er, slik en surmaget portrettør i Arbeiderbladet en gang skrev.
  • Men så mye bakrus kan det umulig være. For jeg kjenner ingen som har slik arbeidskapasitet og som får gjort så mye. Han har nettopp levert et manus på over 600 sider om bohemhøvdingen Hans Jæger. I forrige uke var han i London og lanserte «The story of Edvard Munch», noe som betyr at boka også utkommer i USA, Australia og Sør-Afrika. I går reiste han til Balestrand for å spille på Balejazz. Der framfører han bestillingsverket fra Vossa Jazz i fjor - «Grace». CD-innspillingen ble her i bladet kalt «Bjørnstads melodiske triumfferd». I neste uke følger konsert på Kistefoss, så går turen til Montreal og deretter til Budapest.
  • En fotografkollega kaller Ketil Bjørnstad «Europas hyggeligste mann». Jeg synes ikke det er noen overdrivelse. Han er sympatisk, velmenende, omsorgsfull og beskjeden. Han vil heller høre hva du har å si enn å si noe selv. Han roser det andre gjør og krever intet til gjengjeld. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - har han brukt en god del av sitt liv til å skrive om ynkelige, svikefulle og feige menn. Hovedpersonen i hans siste bok «Ludvig Hassels tusenårsskifte», er en ambisiøs, usympatisk og oppblåst kunsthistoriker som blir tatt på fersken av sin datter da han selv befinner seg mellom lårene på en 19-åring. Og Bjørnstad innrømmer at bøkene hans ikke er noen direkte avskrift, men kommer ubehagelig nær ting som har med hans eget liv å gjøre.
  • Han vil også huskes for sitt engasjement for Arne Treholt og for sitt engasjement mot pengemakt og materialistisk egoisme.
  • Og for å ha gitt oss en av forrige århundres vakreste sanger: «Sommernatt ved fjorden».