«Kreativ bokføring» redder budsjettet

Regjeringen tyr til kreativ bokføring for å skaffe penger til budsjettavtalen med Frp, mener både Frps Siv Jensen, Ap-leder Jens Stoltenberg og Sps Morten Lund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helårsvirkningen av budsjettavtalen er på 6,3 milliarder kroner, men noen av endringene slår først ut i 2004. For neste år må det skaffes til veie 4,4 milliarder kroner mer enn Bondevik-regjeringen la opp til.

De 4,4 milliardene blir dekket blant annet gjennom mindre kutt på ulike poster, ved å redusere den såkalte «ymse-posten» og ved eiendomssalg.

Kamuflerer

Den største inndekningen på 2,2 milliarder skjer ved at bevilgningen til Statens Pensjonskasse reduseres fordi Posten og NSB øker sin innbetaling. Det har bygd seg opp en underdekning i pensjonsordningene til Posten og NSB i Statens Pensjonskasse som selskapene må dekke neste år.

Som kompensasjon skal staten styrke egenkapitalen i de to selskapene, men dette får ikke virkning på budsjettet. Dermed kamuflerer staten at den bruker mer oljepenger, mener opposisjonspartiene.

- Jeg har kalt dette kreativ bokføring. Saken med økt pensjonsinnbetaling for Posten og NSB ville kommet til Stortinget uansett, men det er ganske spesielt å bringe den inn i 12. time for å saldere et budsjett, sier Frps finanspolitiske talskvinne Siv Jensen til NTB.

Frp uenig

Frp var sterkt uenig i denne måten å gjøre opp budsjettet på, fordi Posten og NSB indirekte må betale for budsjettavtalen. Men det var ikke mulig for regjeringspartiene å bli enige om hvor de skulle kutte, ifølge Siv Jensen. Forutsetningen for Frp var at Posten og NSB skulle få styrket sin egenkapital.

- Regjeringspartiene vil for enhver pris framstille det som om de dekker inn krone for krone når de egentlig bruker kreativ bokføring. Det hadde vært ryddigere å si at man reduserte overskuddet på statsbudsjettet ved å bruke mer oljepenger, sier hun.

Under streken

Når et selskap tilføres egenkapital, er det en operasjon «under streken» i budsjettsammenheng, og skjer gjennom overføring fra en formuespost til en annen. Det får ikke virkning på driftsbudsjettet. Siv Jensen viser til lignende eksempler:

- I et budsjett kan man tilføre et statsselskap egenkapital, for da får man sneket penger inn i systemet uten at det merkes. I neste sving kan man få tilbake de samme pengene ved å kreve høyere utbytte av selskapet. Og utbytte bruker man til å saldere budsjettet, sier hun.

Posten skal få 600 millioner kroner i økt egenkapital og NSB 200 millioner kroner.

- Egenkapitalen kommer fra staten, og da kunne man like gjerne sagt at man reduserte overskuddet på statsbudsjettet, sier Siv Jensen.

Hvitvasking

Senterpartiets finanspolitiske talsmann Morten Lund kaller operasjonen «hvitvasking av oljepenger».

- De tar inn penger til budsjettet ved å øke innbetalingen til Statens Pensjonskasse, og gir dem tilbake i form av styrket egenkapital som ikke vises. Handlingsregelen er en liksomregel som hindrer deler av Stortinget i å gjøre det de vil, men som kan brytes når det trengs, sier Lund.

Jens Stoltenberg mener denne «kreative bokføringen» får budsjettet til å se stramt og ansvarlig ut.

- Man har fordelt pensjonsutgifter mellom staten og statsselskaper på en litt annen måte, og vips kommer mange milliarder til syne, sier Stoltenberg.

(NTB-Tone Hertzberg)