ØDELEGGENDE: Oljesandprosjektet gjør store innhogg i naturen i Alberta. Statoil benekter ikke miljøskadene, men går likevel videre med prosjektet. Naturvernere er opprørt over Statens passivitet. Foto: AFP PHOTO/David BOILY/Scanpix
ØDELEGGENDE: Oljesandprosjektet gjør store innhogg i naturen i Alberta. Statoil benekter ikke miljøskadene, men går likevel videre med prosjektet. Naturvernere er opprørt over Statens passivitet. Foto: AFP PHOTO/David BOILY/ScanpixVis mer

Kreftboom i oljesand-området

Elvene fulle av arsenikk og kvikksølv. Indianere ber Statoil holde seg unna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet.no): I går stemte aksjonærene i StatoilHydro imot å trekke selskapet ut av det omstridte oljesandprosjektet i Alberta, Canada.

Prosjektet er omstridt fordi det fører med seg større CO2-utslipp enn vanlig olje- og gassdrift og ødelegger de kanadiske skogene.

30 prosent flere krefttilfeller
Men også liv og helse står på spill som følge av oljesandutvinningen som den norske staten har stemt ja til å bli en del av.

For få år tilbake fant legen John O´Connor at antall krefttilfeller blant indianere i landsbyen Fort Chipewyan, som ligger nedstrøms for oljesandområdet, var 30 prosent høyere enn normalt.

-  Det syntes jeg var merkelig. Dette er en avsidesliggende landsby hvor de 1200 innbyggere ikke har kontakt med noen form for forurensing og hvorav 80 prosent spiser mat som er jaktet og fisket, forteller John O´Connor til Dagbladet.no.

Kan ikke bade eller spise fisk
Prøver tatt i 2007 viste at nivået av arsenikk og kvikksølv i mat og vann var så høye at gravide, barn og ammende ikke lenger får lov til å spise fisk eller bade i elva. Alle andre bør spise fisk maks en gang i uka — og ellers på eget ansvar.

- DE MÅ TREKKE SEG UT: Indianerrepresentant Melina Leboucan Massimo fortviler, og sier Statoils operasjoner i området endrer hele levegrunnlaget. Hun vil at selskapet trekker seg ut av oljesandprosjektet. Foto: PRIVAT
- DE MÅ TREKKE SEG UT: Indianerrepresentant Melina Leboucan Massimo fortviler, og sier Statoils operasjoner i området endrer hele levegrunnlaget. Hun vil at selskapet trekker seg ut av oljesandprosjektet. Foto: PRIVAT Vis mer

Andre indianersamfunn har liknende historier. I Middle Buffalo har oljefondet og Statoil investert i en diger gassledning som går tvers gjennom territoriet til Lubicon-indianerne.

- Dette endrer levemåten vår fullstendig. Vi har også hatt problemer med oppblomstring av kreft. Skogen fragmenteres, fisken i Lubicon-sjøen blir borte og dyrelivet i skogen forsvinner. Faren min skjøt en elg for en tid tilbake og fant en stor tumor i den, forteller indianerrepresentant Melina Leboucan Massimo.

Indianere ber Statoil trekke seg ut
Nå ber Massimo og O´Connor Statoil og den norske stat om å vurdere oljesandprosjektet sitt på nytt.

- De må trekke seg ut av denne prosessen, sier Melina Leboucan Massimo.

- Statoil har rykte på seg for å gjøre ting riktig og nå har de muligheten til å gjøre store forskjell. De har sjansen til å trekke seg ut, i hvert fall legge prosjektet på is til de kan gjøre det på en reinere måte, sier John O´Connor.

I går deltok de begge på Statoil ASAs generalforsamling ifølge med Greenpeace. Etter innlegget til O´Connor, sa Statoil-direktør Helge Lund at helse- og miljøskadene i området kommer fra de åpne dagbruddene og ikke kommer til å bli et problem med Statoils metode.

DEFORMERT FISK: Kvikksølvnivåene er så høye at gravide, barn og ammende ikke får spise fisk eller bade i elva. Foto: PRIVAT
DEFORMERT FISK: Kvikksølvnivåene er så høye at gravide, barn og ammende ikke får spise fisk eller bade i elva. Foto: PRIVAT Vis mer

- Det er ikke rett. Åpne dagbrudd gir enorme giftdammer som lekker ut i elva i årtier, men det Statoil skal gjøre er heller ikke perfekt. Det har vært mange tilfeller tidligere der ting har gått galt. De kan ikke garantere at ikke denne prosessen vil føre til skader på helse og miljø, sier John O´Connor.

Den dampbaserte metoden til Statoil kan føre med seg skyer bestående av en mengde giftige stoffer.

Skapte «unødig bekymring»
Canadas klimagassutslipp ligger 30 prosent over Kyoto-målene, og både O´Connor og Massimo mener at landet er for glad i olje og gass og investeringene det medfører. Derfor var det ikke populært da funnene til legen O´Connor ble kjent i 2006.

Kanadiske myndigheter ville ikke godta dem.

- De oppsøkte den lokale helsestasjonen, fylte en mugge med vann og erklærte at det ikke var noe galt med drikkevannet. Det ble gjort en hastig studie i 2006 som viste at det ikke var noen spesielle kreftproblemer i området. Deretter anklagde helsemyndighetene meg for å ha skapt unødig bekymring i befolkningen, noe som bare var tull, forteller legen.

Legens funn ble bekreftet i en ettårig studie i 2008 — 2009, som samtidig fastslo at myndighetenes studie fra 2006 var feil. Til tross for dette, henger anklagene fortsatt ved legen. Han har flyttet fra Alberta og driver i dag en klinikk i Nova Scotia. En venn av ham følger opp indianerne i Fort Chipewyan.

KREFTBOOM: Legen John O'Connor påviste at antallet krefttilfeller blant indianerne er 30 prosent over normalen. Foto: PRIVAT
KREFTBOOM: Legen John O'Connor påviste at antallet krefttilfeller blant indianerne er 30 prosent over normalen. Foto: PRIVAT Vis mer

-  Det er første gang jeg stiller opp på noe sånt som dette. Men jeg tenker at ethvert intervju vil hjelpe Fort Chipewyan. Jeg håper Statoil vil si at de ikke vil ha dette blodet på hendende sine. Statoil kan forandre ting som vil gjøre folk evig takknemlige, sier John O´Connor.