- Kreftene er tilbake

- Tidligere i høst var jeg ganske sliten, men både kreftene og arbeidsgleden har vendt tilbake. Nå føler jeg meg mer opplagt og trives bedre i jobben enn bare for noen uker siden, sier Kjell Magne Bondevik før vi rekker å spørre om helsa tåler statsministerkjøret. I dag møter han pressen for å oppsummere sin første høst som leder for en kristelig-konservativ regjering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Året har ikke blitt slik Kjell Magne Bondevik hadde tenkt:

- Nei, det har ikke det. Internasjonalt har det vært en sørgelig utvikling med terrorangrepet på USA og krisen i Midtøsten som det verste. Innenrikspolitisk gikk det heller ikke slik vi hadde tenkt oss og jobbet for. Vi måtte gå noen flere runder for å danne ny regjering denne gangen.

- Men du ser ikke ut til å trives like godt nå som i sentrumsregjeringen?

- Jeg skjønner at noen mener det. Det har tatt noe lengre tid å danne regjering denne gangen. Det ble en litt trangere fødsel. Tidligere i høst var jeg ganske sliten, men kreftene og arbeidsgleden har vendt tilbake. Nå føler jeg meg mer opplagt og trives bedre i jobben enn bare for noen uker siden. Trass i vanskene med budsjettet i Stortinget, går arbeidet i regjeringen godt. Jeg ser lyst på det nye året.

Normalisering

- Hvordan opplever du forskjellen på denne regjeringen og sentrumsregjeringen?

- Denne regjeringen legger nok noe større vekt på enkeltmenneskets frihet og å bygge samfunnet på mangfold og skaperkraft. Den har kanskje også en større vilje enn den forrige til å se på omstilling av strukturer i offentlig forvaltning.

- Apropos høstens budsjettbråk: Hvor lenge har dere tenkt å fortsette sånn?

- Jeg håper jo at dette vil normalisere seg når det blir andre saker å arbeide med enn budsjettet. Jeg tror man også skal vurdere budsjettbehandlingen i lys av at det var like etter et stortingsvalg. Jeg har vært med på tilsvarende støynivå tidligere, sier Bondevik og fastholder at kabinettsspørsmålet ikke var et så dramatisk virkemiddel som mange kommentatorer har villet ha det til.

- I høst framsto du flere ganger som sår over å bli tillagt personlige maktmotiver. Synes du ærlig talt det var så urimelig?

- Ja, og det synes jeg faktisk ennå. Det var ikke personlige maktambisjoner som var min drivkraft, det er den ærlige og oppriktige sannhet.

Ville hoppe av

- Men du er da ikke ambisiøs bare på vegne av KrF?

- Jo, det var hensynet til KrF og sentum som var avgjørende. De politiske forhandlingene og beskyldningene om personlige maktambisjoner var til sammen en så tung og urimelig belastning at jeg var på nippet til å hoppe ut av hele greia før bruddet med Høyre. Men jeg ble sterkt frarådet å gjøre det av mitt parti og av mine sentrumskamerater...

Angrer ikke

- «Stem på en statsminister» sto det på KrFs valgplakater med store bilder av deg. Angrer du på den valgkampvinklingen?

- Jeg angrer ikke. Det ville være etterpåklokskap. Resonnementet var å prøve å overføre noe av min daværende personlige popularitet til partiet, og jeg ser jo at det kan ha vært medvirkende til noen av beskyldningene om personlig maktbehov.

- Hva er det som fascinerer deg ved å ha makt? Hva er det som driver deg?

- I regjering, som statsminister, har man en helt annen mulighet til å sette dagsorden enn når man er i opposisjon. For det andre er jeg opptatt av å få et kollegium til å trekke sammen. Jeg har i all beskjedenhet fått ord på meg for å kunne bygge bruer og finne løsninger. Å få bruke de evnene i en regjering er en stor utfordring. Og ikke minst: Noe av det aller mest fascinerende med denne jobben er at den bringer deg i kontakt med mennesker, både her hjemme og internasjonalt, mennesker som det er en inspirasjon å få møte.

- Har du noen forbilder?

- På det personlige plan vil jeg trekke fram min snart 97-årige far, som er det klokeste menneske jeg kjenner. Innenrikspolitisk vil jeg nevne min politiske læremester, Lars Korvald, som jeg fortsatt søker råd hos. Internasjonalt er jeg en stor beundrer av Nelson Mandela og Kofi Annan, som begge utstråler verdighet, styrke og visjoner.

Gleder og skuffelser

- Hva har gledet deg mest i året som gikk?

- At det har gått så bra med vårt lille barnebarn som ble født så altfor tidlig, men som nå vokser og er frisk og fin og et stort lyspunkt i livet.

- Hva har skuffet deg mest?

- Da vil jeg over på det internasjonale. At vi skulle bli vitne til en slik ondskap som den vi så den 11. september, hadde jeg aldri trodd.

- Hva blir din største utfordring i året som kommer?

- Å sørge for at denne regjeringen klarer å føre en politikk som både overlever i Stortinget og som gjør alle tre partier så tilfredse at den fortsetter. Dernest håper jeg at Norge fortsatt får bidra internasjonalt til fred og forsoning, og at vi beholder vår posisjon som en humanitær stormakt.