INVOLVERER SEG: Indias statsminister Rohindra Modi, den tyrskiske presidenten Recep Tayyip Erdogan og Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov har alle snakket om konflikten i Myanmar. Foto: REUTERS/Adnan Abidi/AFP PHOTO / ADEM ALTAN/AP Photo/ Musa Sadulayev
INVOLVERER SEG: Indias statsminister Rohindra Modi, den tyrskiske presidenten Recep Tayyip Erdogan og Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov har alle snakket om konflikten i Myanmar. Foto: REUTERS/Adnan Abidi/AFP PHOTO / ADEM ALTAN/AP Photo/ Musa SadulayevVis mer

Krigen i Myanmar

Kreftene som fyrer opp Myanmar-konflikten:
- Hvis Russland støtter de jævlene, er jeg imot Russland

Folket i Rakhine-regionen lider. En internasjonalisert konflikt er det siste de trenger, mener ekspert.

(Dagbladet): Mandag nektet den myanmarske regjeringen å godta en våpenhvile foreslått av militsen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA).

Meldingen kommer etter at minst 290 000 rohingyaer, en statsløs minoritet bestående av muslimer, har flyktet over grensa til Myanmars naboland Bangladesh, ifølge FNs tall.

Sjeldent angrep fra Kadyrov

Siden den gang har sammenstøt mellom ARSA, andre lokale militser og den myanmarske hæren kulminert i en blodig konflikt som har fått verdens oppmerksomhet.

- Hvis Russland støtter de jævlene, er jeg imot Russland, sa Ramzan Kadyrov, leder for den russiske republikken Tsjetsjenia, mandag forrige uke.

Da langet Kadyrov ut mot Kremls handel med Myanmar, samtidig som han hevdet at det foregår religiøs krig mot muslimer.

- Hvis det var opp til meg, skulle jeg ha angrepet med atomvåpen. Da hadde folkene som drept barn, kvinner og eldre blitt utslettet, la Kadyrov, ifølge Financial Times, til i den sjeldne kraftsalven rettet mot Vladimir Putin.

Krangler om terror og religion

Den brutale tsjetsjenske lederen er ikke alene om å vektlegge tro.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har anklaget den myanmarske regjeringen for folkemord mot muslimer, mens Indias statsminister Narendra Modi har beskrevet konflikten som en kamp mot rohingya-ekstremister.

- Terrorister må ikke få fotfeste, verken på vårt eget territorium eller i våre naboland, sa Modi sist torsdag, ifølge CNN.

Advarer mot religiøs tolkning

Denne retorikken bekymrer Iselin Frydenlund.

Hun er postdoktor ved Det teologiske menighetsfakultet, og mener at konflikten i realiteten ikke dreier seg om religion, men en akutt humanitær krise.

Den er tett forbundet med rohingyaenes manglende rettigheter i Myanmar.

Gruppa har verken statsborgerskap, arbeidstillatelse eller full bevegelsesfrihet.

- Religion har en tendens til å møre opp under sterke følelser. Derfor er det farlig at sterke krefter forsøker å gjøre konflikten til et spørsmål om religion, sier Iselin Frydenlund til Dagbladet.

Komplisert konflikt

Forskeren understreker at Myanmar, som tidligere gikk under navnet Burma, har vært i borgerkrig siden 1948.

For øyeblikket finnes det mer enn 20 opprørsgrupper i landet, uten at de portretteres som terrorister av verken regjering eller omverdenen.

Dette i motsetning til den tidligere relativt ukjente ARSA-gruppa.

- De er en gruppe som offisielt ønsker å beskytte rohyingyaene fra overgrep fra staten Myanmar - med vold som eneste løsning. Spørsmålet er om de har noen støtte i befolkningen, sier Frydenlund til Dagbladet.

- Forhandler ikke med terrorister

Hun frykter en økt radikalisering i Rakhine-regionen, og at utenlandske grupper vil forsøke å kuppe det hun beskriver som en svært lokal konflikt.

Her viser Frydenlund til Islamic Defenders Front (FPI).

Den radikale indonesiske grupperinga mobiliserte store folkemengder i Indonesia i forrige uke, ifølge The Telegraph, og har tidligere bedt frivillige om å føre en hellig krig i Myanmar.

- Med en gang det handler om jihadisme, skrumper det politiske handlingsrommet. Man forhandler ikke med terrorister, sier Iselin Frydenlund om hvordan slik utenlandsk innblanding påvirker situasjonen.

Passer jihadist-narrativet

I verste fall tror Myanmar-kjenneren at mer ekstreme grupper, deriblant IS, kan forsøke å involvere seg i landet.

Magnus Ranstorp, forsker på terrorisme ved Forsvarshögskolan, kjenner ikke til noen direkte aktivitet på myanmarsk jord, men sier følgende om internasjonale terrorgruppers potensielle interesse for Myanmar:

- Jihadister anvender konflikter som mobiliseringsverktøy. Det som skjer i Myanmar passer godt med narrativet deres om at vesten er i krig med islam, og at de ignorerer muslimers interesser.

Ranstorp legger til at jihadister tidligere har kuppet opprør, blant annet på Filippinene, Malaysia og Indonesia.

- Myanmar er ikke hovedfokuset deres, men det passer godt i deres kollasj av konflikter, sier Ranstorp som ikke har sett noen informasjon som tyder på at grupper som IS aktivt er involvert i Myanmar-konflikten.

Store leire i Bangladesh

Den manglende involveringen kommer på tross av at Magnus Ranstorp beskriver en voksende bevegelse av radikale islamister i Bangladesh - nabolandet over 290 000 har flyktet til.

I Bangladesh bor rohingyaene i store leirer preget av stor fattigdom.

Bare rundt 12 prosent av beboerne er registrerte flyktninger, ifølge CNN.

Kanalen skriver at årsaken til den lave andelen har en sammenheng med at landet ikke ønsker flyktningstrømmen velkommen.

- Vi håper at de returnerer til Myanmar. Vår befolkningstetthet er allerede så stor at vi er på bristepunktet, sa Najnin Sarwar Kaberi, en politiker tilknyttet det partiet Awami-ligaen, til CNN tidligere i sommer.

- Hvis flyktningene her slår seg ned for godt, vil det øke arbeidsledigheten. Derfor kan vi ikke gi dem de samme rettighetene som våre statsborgere, legger Kaberi til om flyktningene.