ROTTER OG CELLEGIFT: Labtekniker Solveig Garman-Vik (38) fikk kreft etter å ha blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer under kreftforsøk på Radiumhospitalet. Foto: Privat
ROTTER OG CELLEGIFT: Labtekniker Solveig Garman-Vik (38) fikk kreft etter å ha blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer under kreftforsøk på Radiumhospitalet. Foto: PrivatVis mer

- Kreftfarlige stoffer i mange norske laboratorier

Flere studier viser nær doblet kreftrisiko blant laboratorieansatte kvinner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Solveig Garman-Vik har akutt myelogen leukemi (AML), en såkalt hematologisk krefttype. Flere studier av laboratorieansatte viser økt risiko for en rekke kreftsykdommer, deriblant hamatologisk kreft.

Doblet forekomstEn rapport fra Kreftregisteret, basert på folketellingsdata fra 1970, viser at laboratorieansatte kvinner har 96 prosent høyere risiko for hematologisk kreft sammenliknet med normalbefolkningen. Det israelske kreftregisteret rapporterte i 2003 om økt kreftforekomst for denne gruppa. De israelske forskerne fant nær dobbelt så høy forekomst som forventet av hematologisk kreft blant laboratorieansatte kvinner.

Det er utført flere studier i Norge av en mulig sammenheng mellom kreft og laboratoriearbeid.

- Vi vet at det benyttes kreftfremkallende stoffer ved mange laboratorier, både i forskningslaboratorier, på sykehus og på universiteter og høyskoler. Arbeidsforhold og rutiner har ikke vært like gode bakover i tid, og en del steder kan det ha forekommet uheldige eksponeringer, sier lege og forsker Tom K. Grimsrud ved Årsaksavdelingen i Kreftregisteret til Dagbladet.

Håndtering av kreftfremkallende stoffer i laboratoriesammenheng kan føre til hudkontakt og innånding. Slik eksponering er vanskelig å registrere og få oversikt over, også fordi det kan dreie seg om svært flyktige stoffer, påpeker Grimsrud.

- Styrker mistanken om sammenheng- Mangelen på sikker kunnskap om eksponering gjør det vanskeligere å finne sammenheng mellom sykdom og påvirkning, rett og slett fordi vi ikke klarer å skille mellom dem som er ueksponert eller lite eksponert og dem som er mye eksponert.

Kreftforskeren påpeker at det i tillegg er slik at en del av de mistenkte kreftformene er ganske sjeldne. Kreftsykdommene kan dessuten ha sammenheng med flere typer påvirkning, også utenom jobben.

- En måte å bøte på dette er å undersøke store grupper, hvor vi antar at det i gjennomsnitt finnes flere som har vært mer utsatt enn folk flest.

Undersøkelsene av kreft blant ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriet i Trondheim viste økt forekomst av blod- og benmargskreft i visse undergrupper, mens Kreftregisterets undersøkelse av biomedisinske forskningslaboratorier i Bergen, Oslo og Tromsø ikke kunne påvise noen tilsvarende risiko.

- Disse erfaringene viser at kreftforekomsten ikke er jevnt fordelt, og de styrker mistanken om at kreft blant laboratorieansatte kan ha sammenheng med arbeidet. Det er grunnen til at Kreftregisteret har anbefalt at man utvider studiene av kreftforekomsten blant laboratorieansatte, sier Grimsrud.

Arbeidsgiver har plikt til å føre oversikt over ansatte som utsettes for kreftfremkallende stoffer etter Arbeidsmiljøloven og Kjemikalieforskriften.
 

KREFTFORSKER: Lege Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret har undersøkt kreftforekomst blant norske laboratorieansatte. Foto: Kreftregisteret
KREFTFORSKER: Lege Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret har undersøkt kreftforekomst blant norske laboratorieansatte. Foto: Kreftregisteret Vis mer