Kreftforskning hindret av uklare lovregler

Flere medisinske forskningsprosjekter - blant annet innen kreftforskning - blir hindret av uklare bestemmelser i den nye helseregisterloven, som trådte i kraft fra årsskiftet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kreftregisteret tar opp dette problemet i et brev til Datatilsynet. Samtidig kommer Kreftregisteret med en sterk oppfordring om raskest mulig avklaring på to konsesjonssøknader om å opprette personregister.

Avdelingsdirektør Knut-Brede Kaspersen i Datatilsynet opplyser til NTB at Datatilsynet på sin side venter på en avklaring fra Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen har fått i oppdrag å tolke de uklare - og omstridte - lovbestemmelsene. Han frykter at svaret ikke blir tilstrekkelig klart, og at saken kanskje derfor må tilbake til Stortinget.

Bakgrunnen for disse forviklingene er at den nye loven har ført til uenighet mellom Datatilsynet og Helsedepartementet om hvordan konsesjonssøknader for medisinske personregistre skal behandles.

50 søknader

Knut-Brede Kaspersen opplyser at Datatilsynet har liggende cirka 50 slike søknader fra forskere som vil opprette personregister for å gjennomføre sine prosjekter. Men søknadene kan ikke avgjøres før Justisdepartementet har tolket loven.

Lovrådgiver Marianne Vollan i Justisdepartementets lovavdeling opplyser til NTB at svaret vil komme om kort tid. Hun kan foreløpig ikke si noe om innholdet, og om Lovavdelingen kommer med en entydig konklusjon.

Kreftrisiko

Kreftregisteret viser til to søknader fra henholdsvis 10. november og 3. desember i fjor. Manglende avgjørelser har ført til betydelige problemer både økonomisk og i forholdet til samarbeidspartnere, heter det i brevet til Datatilsynet. Problemet beskrives på denne måten:

- Søknadene gjelder for det første en studie av kreftrisiko blant renseriarbeidere i Norden, hvor det norske bidraget er betydelig. Prosjektet ble igangsatt på grunn av regulering av det kjemiske stoffet tetrachloretylen, en prosess som startet i inneværende år.

Internasjonalt

Kreftregisteret opplyser at den andre søknaden gjelder en studie av «alkoholrelatert kreft og genetisk sårbarhet». I dette prosjektet deltar minst 13 forskningssentre i ti land i Europa. Begge studiene er europeiske samarbeidsprosjekter med internasjonal finansiering. De norske medarbeiderne er ansatt og opplært.

- Alle er klare til å sette i gang, men går nå og venter på at arbeidet skal kunne ta til. Både økonomisk og motivasjonsmessig er dette et problem, skriver Kreftregisteret.

(NTB)