Kreftgåte i Luftforsvaret

Ekstrem stråling slo gjennom kroppen hans hver dag. Ingen beskyttelse og ingen strålesikkerhetsregler. Kaptein Odd Halvard Hauge har blærekreft, og har allerede vært med på å bære flere kreftdøde nære kollegaer til graven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jobben på NIKE-radarene på Trøgstad Batteri i Østfold er sannsynlig årsak. NIKE-bataljonen beskyttet østlandsområdet mot luftangrep under den kalde krigen. Kaptein Hauge er svært stolt av sin bakgrunn som NIKE-offiser. NIKE-personellet arbeidet med høyteknologiske rakettvåpen, og fortsatt er NIKE-veteranene en sammensveiset gjeng, hvor mange nå er involvert i å bevare flere av batteriene som minnesmerker.

Nedlagt i 1991

Kaptein Hauge var med helt fra starten i 1957 til fortene ble nedlagt i 1991. Nå mener han imidlertid det er på tide at Forsvaret gjør en innsats for å finne ut hvor farlig jobben hans egentlig var, og hvor mange som har måttet lide helsemessig for dårlige sikringstiltak.

I andre NATO-land har allerede noen radarpersonell og etterlatte fått erstatning for skader og kreft oppstått under livsfarlige arbeidsforhold. I Norge har NIKE-veteranene ikke hørt noen ting fra Forsvaret om verken helseundersøkelser eller erstatning. Også personell på rakettsystemet NOAH (Norwegian Adapted Hawk) kan ha pådratt seg skader i forbindelse med ekstremt sterke radarstråler. Både NIKE og NOAH var satt opp med radar med såkalt «Penlight Beam», det vil si en tynn, meget konsentrert stråle.

Aldri noe varsel

Radaroperatørene på NIKE fikk aldri noe varsel om strålefare.

-  Jeg kan huske vi snakket om stråling innimellom, men vi visste jo ikke noe om eventuelle langtidsvirkninger. Det er jo egentlig rart at Forsvaret ikke kunne finne noen fagfolk i Norge som kunne snakket med oss om sikkerhet og stråling, sier Hauge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NOAH-batteriene i Norge kom i drift i 1988, og til sammenlikning fikk NOAH-personell streng beskjed om en sikkerhetssone fra radaren på minimum 112 meter.

 HARDT RAMMET: Daglig var kaptein Odd Halvard Hauge og hans radarkollegaer på Trøgstad inne i radarene for justering og vedlikehold. Han fikk konstatert kreft noen få år etter at Trøgstad ble lagt ned. Foto: Ole C.H. Thomassen
HARDT RAMMET: Daglig var kaptein Odd Halvard Hauge og hans radarkollegaer på Trøgstad inne i radarene for justering og vedlikehold. Han fikk konstatert kreft noen få år etter at Trøgstad ble lagt ned. Foto: Ole C.H. Thomassen Vis mer

-  Vi ble fortalt at radarstrålen kunne gjøre oss ufruktbare, gi skader på eventuelle barn eller kreft. Det hendte at strålen kom lavt, og vi som var ute, måtte kaste oss ned, forteller en tidligere NOAH-grenader til Dagbladet.-  Når det nå er klart at også HAWK-personell og kreft er tema for undersøkelser i andre NATO-land, er jeg forbannet på Forsvaret som ikke har satt i gang undersøkelser i Norge, sier NOAH-veteranen. Leif Magne Helseth, som er leder av veteranforeningen for NIKE-personell i Norge, sier til Dagbladet at man aldri har snakket mye om sammenheng mellom arbeidet og seinere krefttilfeller og andre helseplager.

-  Når man begynner å sette det sammen, blir det jo mange saker etter hvert, og jeg er enig med Hauge i at Forsvaret nå bør undersøke dette, sier Helseth til Dagbladet.

Strålen slo i ansiktet

-  Da vi var på opplæring i USA, var utstyret merket med store, gule fareskilt. Disse var borte eller malt over da utstyret ble satt opp i Norge.

Vi måtte daglig inn i selve radardomen for å jobbe med justeringer mens radaren sto og gikk. Vi fikk ofte strålen rett i ansiktet, og i kroppen. Du kjente det dunket skikkelig til når strålen traff, forteller Odd Halvard Hauge til Dagbladet.Hver dag i mange år var han i nærkontakt med både selve radarstrålen og stråleaktive komponenter inne i radaren.

-  En gang i uka hadde vi lengre vedlikehold, som betydde at vi måtte oppholde oss i områder med sterk stråling over lengre tid, forteller Hauge. Det var ikke bare befal som ble utsatt for strålingen, også vanlige vernepliktige soldater kunne til tider være med inn i radardomen for å assistere.

-  Når de fire radarene på toppen av berget her sto og gikk samtidig, slo jo strålene i alle retninger, du kan jo tenke deg. Dessuten lakk det stråling som en sil fra flere av radarene, sier Hauge.

Som radarsjef på Trøgstad var han også med på å bytte ut ødelagte komponenter i radarene.-  Vi hadde ikke noe beskyttelsesutstyr, det var aldri noen som snakket om det. Jeg kunne komme inn på verkstedet med en ødelagt magnetron i hendene, og da lyste lysstoffrørene i taket av seg selv, forteller Hauge.

Manglende forskning

-  Selv om vi kjente strålene, visste vi lite om hva som kunne skje med oss. Vi følte oss jo helt fine etterpå og merket ingenting, forteller kapteinen.

Det finnes en rekke utenlandske undersøkelser som viser at radarstråler påvirker menneskekroppen negativt biologisk. Av helseeffekter pekes det på syn, psykiske problemer, selvmord, hjerte og kar, hjernesykdommer og ulike former for kreft. Verdens helseorganisasjon (WHO) har foreløpig konkludert med at helseeffektene er usikre, men understreker at det kreves mer forskning på området. Forsker Tor Haldorsen ved Kreftregisteret sier det ikke er gjort forskning i Norge direkte på sammenheng mellom radar og helse, og kreftsykdommer. Så vidt han kjenner til, er det heller ikke planlagt slik forskning.

-  Jeg holdt et foredrag om radar og kreft for Forsvaret på Mågerø radarstasjon i 2003, konklusjonen i foredraget mitt var at det ikke finnes noen kjente effekter, forteller Haldorsen.

Mange tragedier

Flere tusen norske befal og soldater har arbeidet i miljøer med fare for ulike typer sterk stråling. I 1996 ble det ved en tilfeldighet oppdaget at flere befal på KNM «Kvikk» hadde fått barn med misdannelser. Samtidig er det også kjent at det er minst to tilfeller av testikkelkreft blant tidligere mannskap på «Kvikk». Marinefartøyet var hogd opp før strålingen om bord kunne måles.

På minst to kystfort er det oppdaget uvanlig mange tilfeller av kreft, men også her var f.eks. radarutstyr nedmontert før det kunne gjøres arbeidsmiljøundersøkelser.Radarene som var satt opp på de fire NIKE-batteriene er også borte. De er i stor grad returnert til USA. Det samme gjelder etter det Dagbladet kjenner til de seks NOAH-batteriene som hver hadde tre radarvogner.

Kaptein Odd Halvard Hauge forteller at flere av hans nære kollegaer på radar på Trøgstad gikk bort tidlig. I 1984 døde løytnant Ole Sæther av kreft i en alder av 41 år. To andre befal på radarene i Trøgstad begikk selvmord, og i fjor vår var Odd Halvard Hauge nok en gang med på å begrave en nær kollega som døde av kreft.

-  Han hadde aldri vært syk en dag, og verken i hans eller min familie er det noen som har hatt kreft før. Vi har liksom aldri snakket om dette med radar og kreft, men jeg må innrømme at jeg tenkte på det da jeg ble syk selv også, sier Hauge. Han håper Luftforsvaret nå setter i gang en full undersøkelse, men innrømmer at han tviler veldig sterkt på at det vil skje.