Coronaviruset

Kreftoverlevere løper større risiko

Folk som har overlevd kreftsykdommer kan ha betydelig større risiko for alvorlig covid-19, viser ny studie.

ADVARER: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad advarer mot å ta en coronatest før jul uten symptomer. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Studien kan gi oss svar på noe av det vi har lurt på, blant annet hvordan det går med kreftoverlevere som er smittet av coronaviruset, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Britiske forskere har studert ei stor gruppe mennesker som har overlevd 20 vanlig forekommende krefttyper og sammenliknet dem med ei enda større gruppe mennesker som ikke har vært rammet av kreft.

Basert på funnene i denne studien i EClinicalMedicine, publisert av anerkjente The Lancet, mener forskerne at de som har overlevd kreft trolig løper større risiko for alvorlige covid-19-forløp enn de som ikke har hatt kreft.

108 215 kreftoverlevere og ei kontrollgruppe på 523 541 kreftfrie mennesker er omfattet av studien, som har undersøkt hvorvidt friskmeldte kreftpasienter løper større risiko for alvorlige forløp ved vanlig influensasykdom, noe som i stor grad synes å kunne overføres til coronavirussykdom.

SVARER OM JUL: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet svarte i formiddag på Dagbladets leseres spørsmål om coronaviruset. Vis mer

Ni ganger høyere

Studien er stor og robust, og er den første i sitt slag som undersøker dette.

Det er likevel en svakhet at den ennå ikke er fagfellevurdert.

Forskerne har funnet at kreftoverlevere har en lang rekke underliggende tilstander som er kjente risikofaktorer for alvorlig covid-19.

De har mer diabetes, astma, andre luftveissykdommer, hjertesykdommer, nevrologiske sykdommer og nyre- og leversykdommer enn personer som ikke har hatt kreft.

Videre har forskerne funnet at mennesker som har overlevd hematologisk kreft, altså blodkreftsykdommer, har ni ganger høyere risiko for alvorlige utfall ved influensasykdom. Den økte risikoen kan vedvare i mer enn ti år etter kreftsykdommen for denne gruppa.

For annen type kreft, fant forskerne doblet risiko for sykehusinnleggelse og, i verste fall død, ved influensasykdom.

For disse kreftoverleverne kan den økte risikoen vedvare i opp til fem år.

BLACK FRIDAY: Ikke alle lot seg stoppe av coronapandemien. Reportere: Maja Walberg Klev og Agusta Magnusdottir. Vis mer

- Interessante funn

- Studien peker på mye av det vi har trodd hele tida, samtidig som det er noen nye interessante funn. Den viser at kreftpasienter har en økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp om de blir smittet av coronaviruset, samt at enkelte kreftdiagnoser har betydelig høyere risiko enn andre, sier generalsekretæren i Kreftforeningen og utdyper:

- Det er også interessant å se at risikoen fortsatt kan være høyere i inntil ti år etter endt kreftbehandling. Samtidig ser vi at det er alder som er den aller største årsaken til et alvorlig forløp av coronavirussykdom. Mange kreftpasienter er eldre og har tilleggssykdommer, og er dermed i risikogruppa av flere årsaker, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

VIKTIG: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross hilser ny viten om kreft og corona velkommen. Foto: Jorunn Valle Nilsen
VIKTIG: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross hilser ny viten om kreft og corona velkommen. Foto: Jorunn Valle Nilsen Vis mer

Hun påpeker at da pandemien kom ble kreftpasienter umiddelbart sett på som ei sårbar gruppe.

- Det er nærmere 300 000 mennesker i Norge som har eller har hatt kreft, og det ble heldigvis tatt gode grep for å beskytte disse. At Norge har klart å holde smittetallene lave, gjør at vi ikke har den samme statistikken som andre land over hvem og hvordan coronaviruset rammer hardest. Derfor er det interessant å se til andre land for å lære mer, sier Stenstadvold Ross.

Det finnes foreløpig ikke norske tall, men Kreftforeningen har gått sammen med de andre kreftforeningene i Norden for å finansiere en felles nordisk studie om kreft og corona.

- Hva kan kunnskapen fra den nye, britiske studien brukes til?

- Kunnskapen kan være spesielt interessant i forbindelse med prioriteringer i helsevesenet og med tanke på hvem som skal prioriteres når vaksineringen skal begynne. Det er ikke minst kunnskap som kan bli viktig for å ruste oss for en eventuell ny pandemi i framtida, sier Stenstadvold Ross.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer