Krekar klager på utvisningsvarsel

Mullah Krekar har bestemt seg for å klage på det norske varselet om utvisning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er hans advokat Brynjar Meling som sier dette.

Krekar vil ifølge Meling samtykke i varetekt dersom han får komme tilbake til Norge. Meling sier at det vil bli sendt en skriftlig klage til norske myndigheter med det første.

Norge vil ikke legge press på Nederland for å forsikre seg om at mulla Krekar unngår utlevering til land der han risikerer tortur eller dødsstraff.

Dette ønsker både Amnesty og Helsingforskomiteen, men Utenriksdepartementet vil avvente behandlingen av Krekars sak i det nederlandske rettsapparatet.

- Det er ingen grunn til å tro at Krekars rettssikkerhet er svakere i det nederlandske systemet enn den ville være i det norske. Nederland krever respekt for sitt rettssystem akkurat som Norge gjør, og saken må nå gå sin gang i Nederland uten innblanding, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik til NTB.

Norge har ifølge Klepsvik ikke fått informasjon om hva Jordan bygger sin utleveringsbegjæring på.

- Er ikke norske myndigheter nå lovlig passive, med tanke på at mulla Krekar har sin familie i Oslo og at han formelt fortsatt har oppholdstillatelse her i landet?

- Nei, også norske statsborgere må finne seg i å bli stilt for andre lands domstoler når de blir arrestert i utlandet, sier Klepsvik.

Krekar er ikke norsk statsborger, men det er hans nærmeste familie. Klepsvik vil ikke spekulere over om Norge kan be om å få Krekar utlevert før utfallet av Jordans utleveringskrav er ferdig behandlet i Nederland.

Amnesty Norge frykter at Krekar vil bli utsatt for tortur eller mishandling dersom han blir utlevert til Jordan, og advarer også mot en mulig utlevering til USA. Både Jordan og USA praktiserer dødsstraff.

- Vi mener at både Norge og Nederland i tilfelle utlevering må sikre seg garantier mot dødsstraff eller tortur. Nederland er ingen dårligere rettsstat enn Norge, men vi mener at Norge i denne saken har et spesielt ansvar for å påse at alle menneskerettskonvensjoner og forpliktelser blir fulgt, sier informasjonssjef John Peder Egenæs i Amnesty Norge til NTB.

Han mener Norge nå opptrer påfallende passivt.

- Det virker som det viktigste for myndighetene er at Krekar holdes utenfor landets grenser. Norge bør vise en mer aktiv holdning til å kunne rettsforfølge personer i andre land enn der forbrytelsene er begått. Det skjer en endring i den internasjonale rettsorden som gjør dette mer aktuelt enn tidligere, med Norge som pådriver. Det bør også vise seg i praksis, sier Egenæs.

Amnestys rapporter om forholdene i Jordan er nedslående lesning fra et menneskerettssynspunkt. I årsrapporten for 2001 blir det gitt en rekke eksempler på tortur og mishandling fra sikkerhetsstyrkenes og fengselsbetjeningens side. Dette rammer blant annet grupper mistenkt for medlemskap i islamistiske organisasjoner.

Minst ni personer ble henrettet, av 13 dødsdømte. Regjeringen har fått utvidet sine fullmakter til å overføre saker til hemmelige sikkerhetsdomstoler. Situasjonen forverret seg betraktelig etter 11. september.

De fleste dødsdommer blir iverksatt på grunn av drap. Amnesty jobber for å skaffe mer informasjon om strafferammene for narkotikaforbrytelser, som skal være Jordans begrunnelse for å få mulla Krekar utlevert.

(NTB)