Krekar krevde en million - fikk null

Ville ha erstatning fra staten. Vurderer å anke saken til menneskerettighets-domstolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krekar hadde ikke før gått ut døra på Oslo kretsfengsel i februar 2004, før han varslet et erstatningskrav i aller øverste sjikt.

Kravet var basert på at han hadde sittet 55 dager i varetekt og blitt anklaget for både å være terrorist og for medvirkning til drap. Han krevde en halv million kroner til seg selv og 100 000 kroner hver til broren, kona og de tre barna - til sammen en million kroner.

-  Mulla Krekar er blitt framstilt som fetteren til bin Laden, sa Krekars advokat, Brynjar Meling, til Dagbladet den gangen.

Skylde seg selv

Nå har erstatningsnemnda for urettmessig straffeforfølgelse ferdigbehandlet saken, og konklusjonen er: Ingen penger til Krekar.

Nemnda har to begrunnelser for vedtaket: 

 Krekar har ikke påvist noe økonomisk tap. Med sin tilknytning til den kurdiske islamistiske organisasjonen Ansar al-Islam, var det åpenbart nødvendig å iverksette etterforsking mot Krekar. Han må selv bære følgene av sin tilknytning.

Vedtaket er ikke offentlig og nemndas leder Ann Torhild Døvre vil ikke kommentere det.

 TAUS: Mulla Krekar er selv taus om vedtaket. Foto: Lars Eivind Bones
TAUS: Mulla Krekar er selv taus om vedtaket. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Plaster på såret

Krekar selv var ikke gjort kjent med vedtaket da Dagbladet ba om en kommentar, og henviste til sine advokater.

-  Dette er et besynderlig og typisk norsk vedtak. Norge er særegent på mange områder, og EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, red.anm.) har flere ganger påpekt dette. Et slikt avslag er neppe i takt med det øvrige systemet i Europa, sier Krekars advokat, Arvid Sjødin.

-  Nemnda har ikke vurdert om politiets massive etterforsking og de dramatiske pågripelsene var nødvendige, sier Sjødin.

Etter en utleveringsbegjæring fra Jordan, satt Krekar fire måneder i fengsel i Nederland før han ble sluppet fri. Som et plaster på såret fikk han rundt 400 000 kroner fra den nederlandske staten. Men her i Norge blir han ikke tilgodesett med erstatning.

Økokrim-sjef Einar Høgetveit er ikke overrasket:-  Vi mente det var grunnlag for å etterforske, men saken ble henlagt da det ikke viste seg å være mulig å komme til bunns i den, sier han og viser til hvor vanskelig det er å etterforske i områder uten en klar statsmakt.

Økokrim baserte mye av sin siktelse på forklaringene til PUKs fanger i Nord-Irak. Da det ble sannsynliggjort at disse fangene var blitt torturert, måtte politiet gjøre helomvending og slippe Krekar fra fengselet.

Sjødin viser til at Krekar har seks måneders klagefrist til menneskerettighetsdomstolen, og vurderer nå om de skal klage på vedtaket.

-  Får vi dekket saksomkostninger ser jeg ikke bort fra at vi tar denne saken videre, sier Sjødin.