I RETTEN: Tvangsflyttingen av mulla Krekar behandles i Oslo Tingrett i dag. Foto: Hans Arne Vedlog
I RETTEN: Tvangsflyttingen av mulla Krekar behandles i Oslo Tingrett i dag. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

- Krekar møtte bin Laden og spurte om penger

Advokat Brynjar Meling dro hele mullaens bakgrunnshistorie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I retten i formiddag startet mulla Krekars advokat Brynjar Meling med å si at han vil vente med argumentene for hvorfor de mener Krekar ikke kan tvangssendes til Kyrksæterøra til sluttinnlegget sitt. I steden tok Meling seg god tid til å snakke om Krekars bakgrunn.

Følg rettsforhandlingene i vårt livestudio.

- Han var sekulær i sin ungdom, sier Meling.

- Han har bakgrunn som lærer, og var i en periode på 80-tallet universitetslektor ved et universitet i Pakistan. Som kurdisk opposisjonell kjempet han mot Saddam-regimet. Hans engasjement førte til at han ble ansett som en fiende av dem. Han tok opphold i Pakistan, og søkte om å bli kvoteflyktning, sier Meling.

- Som kvoteflyktning får man tildelt land. Krekar fikk tildelt Norge. Han kom hit i 1991.

- Frps yndlingsflyktning - Samtidig som han kom til Norge, så skjedde det noe i Irak. Saddam mistet innflytelse i det som nå kalles de kurdiske selvstyreområdene. Jeg har sagt at Krekar er Frps yndlingsflyktning. Han dro tilbake for å se om det var mulig å etablere seg der. Han fant ut at han ikke trengte å frykte Saddam lenger, men han hadde fått nye fiender. Han og familien ble utsatt for attenatforsøk. Dette gjorde at han igjen fant grunnlag for å dra til Norge. Han hadde oppnådd en situasjon der han hadde to flyktningegrunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brynjar Meling forteller videre om hvordan Krekar etablerte seg i Norge med kone og fire barn, og at de fikk innvilget norsk statsborgerskap på starten av 2000-tallet.

- Krekar var i perioder tilbake i Kurdistan. Det var borgerkrigsliknende tilstander i nordområdene. Jeg nevner dette fordi Krekar-saken har vært ledsaget av noen gamle opptak, hvor Krekar driver militær trening. Han gir ordre og det høres hyllestrop til Allah. Dette blir av enkelte sett på som relevante videoer, når man skal plassere ham i det landskapet som senere oppstod. Men disse er ikke relevante. Dette var en framstilling som ble gjort da Krekar var en motstandsmann i en borgerkrig, sier Meling og forteller om en splittelse i Krekars gruppe på starten av 2000-takket.

11. september Meling går videre til å snakke om terrorangrepene 11. september 2001.

- Jeg skal ikke gjøre noen lengre analyse, men det har hatt betydning for Krekars sak, sier Meling, og forteller om trefninger i Kurdistan.

- På dette tidspunktet blir Krekar kontaktet av en leder for PKK hvis han får kontroll over en rabulistgruppe. Videre må han sørge for at likene fra de drepte PKK-soldatene etter en trefning blir gitt tilbake, sier Meling, og forteller videre om hvordan Ansar al-Islam ble dannet.

- Det var et ønske fra Krekar om å lage en organisasjon som var bygd på islam og sharia, men også menneskerettighetene, sier Meling.

- Han ledet Ansar al-Islam fram til 17. mai 2002. Han var i fredsforhandlinger med PKK, sier Meling.

Han mener det ikke kan dokumenteres at Krekars organisasjon utførte terrorhandlinger i denne perioden.

Stanset i Amsterdam Meling forteller om den første beslutningen om påtale mot Krekar: Da Oslo-politiet i 2002 ville pågripe ham da han kom tilbake til Norge, men det ble stanset av statsadvokaten.

- Krekar ble stanset på flyplassen i Amsterdam, angivelig på grunn av begjæring fra Jordan, hvor han var etterlyst for drap.

- Krekar, som aldri hadde vært i Jordan, ble så beskyldt for heroinsmugling i Jordan. Man kan nevne av interesse at utleveringsbegjæringen inneholdt så mange feil - det eneste de hadde truffet på var øye- og hårfarge. Denne ble tatt til behandling i Nederland, og nederlandske myndigheter kom til at det ikke kunne lede til utlevering.

- Han ble derfor løslatt i januar 2003. På dette tidspunktet ble han representert av en nederlandsk versjon av John Christian Elden. Han reagerte på at Krekar ikke ble løslatt på vanlig måte, men kjørt til sykehus. Advokaten ble da anholdt og holdt i arrest til Krekar var i lufta og på vei til Norge, sier Meling.

Meling viser videre til en diskusjon mellom daværende PST-sjef Per Sefland og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad i 2003, og at PST ikke fikk anledning til å pågripe Krekar.

- Krekar var en fri mann i Norge. Samtidig ble han satt på en FN-liste over personer som var mistenkt for finansiering av terrorvirksomhet gjennom et trossamfunn. Saken ble da overført til Økokrim. Men etterforskningsteamet ble med over fra PST. Det eneste man oppnådde var at Økokrim hadde sitt eget statsadvokatembete, og man slapp å krangle med førstestatsadvokaten, hevder Meling.

- Spurte bin Laden om penger Meling forteller videre om hvordan amerikanerne argumenterte i forkant av invasjonen av Irak, og hvordan de trengte å knytte Saddam til terror og Osama bin Laden. Meling sier Ansar al-Islam ble nevnt i et møte i FNs sikkerhetsråd som en mulig slik kobling.

Han forteller om et møte mellom Krekar og bin Laden, men sier det handlet om et ønske fra Krekar om pengestøtte til en hjelpeorganisasjon.

- Bin Laden avslo å støtte denne typen prosjekt, sier Meling.

- Det er det eneste møtet mellom dem.

Meling sier videre at Krekar gjorde flere intervjuer, blant annet med nederlandske medier. I etterkant av at slik kom det påstander om at han hadde utstedt en fatwa mot Norge. Han forteller om den første pågripelsen av Krekar i Norge.

- Fengslingskjennelsen ble anket til lagmannsretten. Krekar sa da at det var to ting som var klippet sammen. Han hadde aldri utstedt noen fatwa. Lagmannsretten undersøkte det, og at han ble løslatt. Høyesterett opprettholdt løslatelsen, sier Meling.

- Fare for rikets sikkerhet I 2003 traff UDI vedtak om «tilbakekall av asylstatus, reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere oppholdstillatelser samt vedtak omutvisning og innmelding i Schengen informasjonssysten». Krekar klaget dette til tingretten. Før saken kom for retten fattet UNE (UDIs «ankeinstans») sitt vedtak. Men da ble det ikke tatt stilling til om Krekar kunne sendes ut, fordi det ikke var mulig på grunn av situasjonen i Irak, sier Meling.

- 27. september 2005 avsa tingretten dom i saken, og sa det var opp til forvaltningens skjønn om noen kunne utvises, også etter hemmelige bevis, sier Meling.

Saken ble behandlet i lagmannsretten året etter, med samme konklusjon. I 2007 ble saken behandlet i Høyesterett. Det ble der lagt til grunn at Krekar var en fare for rikets sikkerhet.

- Det ble også lagt inn en forutsetning om at man ikke kan utelukke for at han kan tiltrekke terror mot Norge, og norske interesser i utlandet, særlig norske styrker, sier Meling.

Meling forteller at sakene mot Krekar i 2007 ble henlagt, men Høyesterett har opprettholdt utvisningsvedtaket mot Krekar.

- Han hadde da stilt i en rekke rettsmøter og avhør, blant annet av CIA og nederlandsk og tysk politi. Han drev fortsatt sin undervisningsvirksomhet på nettstedet Paltalk, sier Meling.

- Det blir i perioden en rekke medieoppslag om at Krekar har forsvart selvmordsbombere. Det er et standpunkt det ikke er vanskelig å være uenig i. Men når man skal vurdere det som skjer i krig, skal man ikke glemme at USA under invasjonen av Irak ikke var en krig mot et annet land, men mot terror, og at de ikke mente seg bundet av Geneve-konvesjonen. Derfor var det en «streetfight». Det bør tas med når man skal vurdere slike uttalelser, sier Meling.

Trusselen mot Erna Meling forteller videre om et møte Krekar deltok i for fem år siden i en klubb for utenlandske pressefolk i Norge, hvor Krekar kom med det som er blitt tolket som en trussel mot Erna Solberg (om at noen ville måtte «betale» hvis han ble sendt ut av landet og han ble drept eller det skjedde noe med ham).

- Det ledet til at han ble tiltalt for terror, sier Meling.

Det ble også tatt ut en tilleggstiltale for trusler mot tre kurdere på nettstedet Paltalk. Krekar ble til slutt frifunnet for terror, men dømt for trusler.

- Han ble sendt til Kongsvinger fengsel, og har sittet der siden. Der har han opplevd et strengt regime. Han har ikke fått permisjoner som andre innsatte, og måtte møte familien med en glassvegg mellom seg. Han ble også strippet foran disse møtene, sier Meling.

Meling snakker om situasjonen tidligere denne måneden.

- En rekke av Frp-politikerne som har uttalt seg om Krekar tidligere ble konfrontert med at han ville løslates, sier Meling.

Han forteller videre om instruksen som til slutt kom, som var utformet på generelt vis, men hvor Krekar ble nevnt i pressemeldingen, om at Krekar er besluttet flyttet til et asylmottak i Kyrksæterøra, med meldeplikt til det lokale lensmannskontoret.