Krekarene og retten

Det skjer mye i rettssakene mot de siktede i terrorsaker, både her i landet og hos våre allierte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mulla Krekar

har vært rettsforfulgt i Norge i halvannet år. Det kan virke som om dette skyldes det han er, en muslimsk fundamentalist med ekstreme meninger, og ikke det han har gjort. Det har hele tida vært uklart nøyaktig hvilke straffbare forhold påtalemyndigheten mener han er skyldig i. En terrorsiktelse er henlagt. Og mandag ble siktelsen for medvirkning til forsøk på drap i selvmordsaksjoner som ikke ble noe av, avvist av forhørsretten i Oslo.

Underveis har kommunalminister Erna Solberg utvist mullaen som en fare for rikets sikkerhet, men har ikke noe sted å utvise ham til. Ansar al-Islam, som han var (eller er) leder for, er blitt bombet sønder og sammen i Nord-Irak av amerikanske styrker.

Ansar al-Islam

var med blant bevisene da USAs utenriksminister Colin Powell talte til FNs sikkerhetsråd for ett år siden og ba om støtte til å angripe Irak. Da journalister oppsøkte stedene Powell hadde utpekt, var det verken masseødeleggelsesvåpen eller noe annet av militær betydning der. Likevel har Powell flere ganger interessert seg for mulla Krekar, og slik gitt uttrykk for amerikansk misnøye over at han var på frifot. Det samme gjorde USAs justisminister John Ashcroft da han var på halvprivat besøk her i landet for å oppsøke sine norske røtter.

Nå hevder

Krekars forsvarer, den utrettelige advokat Brynjar Meling, at kilder i embetsverket har fortalt at også norske politiske myndigheter blander seg bort i denne etterforskningen. Jeg vet ikke om det er riktig, men det likner ting som er skjedd i amerikansk rettspleie i flere saker som har med terrorisme å gjøre. Fundamentale rettsprinsipper er satt til side, og terrormistenkte har sittet fengslet i over to år uten tilgang til advokat eller kontakt med familie og pårørende. Både utenlandske fanger og amerikanske statsborgere er blitt utsatt for denne behandlingen.

Rettsvernet

i den amerikanske grunnloven gjelder alle som befinner seg på amerikansk jord, enten de er amerikanske statsborgere eller ikke. For å omgå dette rettsvernet og internasjonale traktater som også forplikter USA, har Bush-regjeringen funnet opp betegnelsen «enemy combatant», som ikke finnes i noen traktat, i stedet for «krigsfange». Og så er fangene plassert på Guantánamo-basen, som USA leier i hundre år av Cuba. Det er formalisme at dette ikke er «amerikansk jord», slik at også disse fangene skulle hatt tilgang til det sivile amerikanske rettssystemet. Mot protester fra Det hvite hus skal høyesterett nå vurdere dette spørsmålet.

Økokrims

nederlag mot mulla Krekar i forhørsretten i Oslo er et beskjedent tilbakeslag sammenliknet med at en tysk dommer like før jul satte fri Abdelghani Mzoudi. Han var den andre mistenkte fra den al-Qaida-gruppa i Hamburg som Mohammed Atta tilhørte. Atta var pilot på det første flyet som ble styrtet inn i World Trade Center. Abdelghani Mzoudi var tiltalt for medvirkning til terror og massemord. Mounir el-Motassadeq, som også var med i Hamburg-gruppa, er den første som er dømt for terrorangrepene mot USA. Han fikk fengsel i femten år, men krever nå sin sak gjenopptatt.

I ukene før jul led den amerikanske påtalemyndigheten flere nederlag i domstoler der sakene gjaldt Bush-regjeringens aggressive tilsidesettelse av grunnleggende rettsprinsipper.

I Norge

var høyesterettsdommer Ketil Lund tidlig ute med en klargjørende aviskronikk der han slo fast at den amerikanske presidentens beslutning om å stille terrormistenkte for militære tribunaler der de risikerer dødsstraff, er brudd på grunnleggende rettsprinsipper og forhindrer at Norge kan utlevere terrormistenkte til USA.

At forhørsretten ikke firer på sine krav til bevisene når Økokrim vil fengsle mulla Krekar, ser ut som en oppfølging av denne linjen.

Men jeg stusser når Økokrims Erling Grimstad sier at han skal legge fram nye bevis mot Krekar for lagmannsretten. Når noen skal stilles for retten i Norge, skal påtalemyndigheten fortelle hva de siktes for. Alt preg av hemmelige rettssaker, uthuling av rettssikkerheten, politisk innblanding og utenlandsk påvirkning er skritt på veien bort fra det samfunnet vi forsvarer mot terroristene. Slår vi inn på den veien, gir vi seieren til dem.