YTRINGSFRIHET I IDRETTEN:

Krenker ytringsfriheten

Idretten svarer omtrent som de pleier å gjøre i diktaturer som Kina, Russland og Qatar, sier jussprofessor etter bøteleggingen av skiløper Emil Johansson Kringstad.

BEITOSTØLEN: En aksjonist fra gruppen Greenpeace brukte anledningen etter målgang på dagens sprintprolog, til å demonstrere. VIDEO: Kristoffer Løkås Vis mer
Publisert

Den svenske langrennsløperen Emil Johansson Kringstad demonstrerte forrige helg mot at oljeselskapet Equinor fikk være sponsor for langrennssporten. Sammen med Greenpeace stilte han med plakaten som sa «Morgendagen smelter», med klar referanse til Equinors kampanje «Morgendagens helter».

For dette fikk han en bot på 999 sveitsiske franc, tilsvarende ca. 10 000 kroner.

Et ukjent fremmedord

Jussprofessor Olav Torvund med Universitetet i Oslo (UiO) er ikke nådig i sin kritikk av hendelsen på Beitostølen. Han mener ytringsfrihet er et ukjent fremmedord i idretten.

- Idretten svarer omtrent som de pleier å gjøre i de diktaturer som gjerne blir tildelt store, internasjonale idrettsmesterskap. Alle har ytringsfrihet så lenge de ikke bryter loven. Det hører vi ofte fra Kina og Russland, og det er slik myndighetene i Qatar svarer om manglende ytringsfrihet. Og etter idrettens «lover» er det straffbart å ytre seg, blant annet om politikk, sier Torvund.

Han innrømmer at det er en spissformulering å sammenlikne reaksjonen fra rennledelsen på Beitostølen med reaksjoner fra diktaturer som Kina, Qatar og Russland, men mener fortsatt at det har en relevans.

- Vi har hørt det ofte fra representanter i Kina og Russland. Og da jeg hørte omtrent akkurat det samme fra en representant fra Qatar, ble det litt for fristende. Idretten vil sikkert mene at utøvere har ytringsfrihet, men man kan altså ikke gjøre noe som strider mot idrettens markedsføringsregler, sier Torvund.

Beskyttet av Grunnloven

Han får støtte av Vidar Strømme, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

- Hovedpoenget er at man må begrunne hvorfor man velger å gripe inn i ytringsfriheten, som er beskyttet av Grunnloven. Den gjelder for alle – også arbeidsgivere, artister og idrettsutøvere, sier Strømme.

Utøveren selv, Emil Johansson Kringstad, føler at hans og andre idrettsutøveres ytringsfrihet har blitt krenket.

- Ja, de vil sende et signal at det skal koste å demonstrere. På den måten føler jeg at min ytringsfrihet er krenket. At de i tillegg legger seg på sum hvor man ikke får retten til å klage, oppleves som om de vil skremme oss til taushet, sier Emil Johansson Kringstad til Dagbladet.

Den svenske langrennsløperen Emil Johansson Kringstad demonstrerte forrige helg mot at oljeselskapet Equinor fikk være sponsor for langrennssporten. Foto: Marthe Haarstad/Greenpeace.
Den svenske langrennsløperen Emil Johansson Kringstad demonstrerte forrige helg mot at oljeselskapet Equinor fikk være sponsor for langrennssporten. Foto: Marthe Haarstad/Greenpeace. Vis mer

I Norge er ytringsfriheten vernet på to nokså like måter; dels gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10, og dels gjennom Grunnloven § 100.

- EMK er en konvensjon mellom stater. Det betyr at den først og fremst pålegger den norske staten begrensninger, og bare mer indirekte pålegger private arbeidsgivere eller idrettsorganisasjoner noen form for plikter, sier Strømme.

«Frimodige ytringer»

Han mener at vernet av «frimodige ytringer» er vidt. Dette omfatter ikke bare politisk debatt.

- Ytringsfriheten er ubegrenset. Innen idretten er det for eksempel et åpenbart behov for å unngå uønsket kommersiell reklame, og for å hindre at idrett i for stor grad blir arena for politikk, sier Strømme.

Etter Grunnloven § 100 mener han at også private aktører, som et idrettsforbund, må holde seg innenfor grensene for den klassiske ytringsfriheten.

Idrettsutøvere har ytringsfrihet

- Det er deres oppgave å veie de formålene som er viktige ved arrangementer opp mot ytringsfriheten, og hvor grensen skal gå. Vi skjønner at idretten ikke skal bli en ren politisk arena, men samtidig må det ikke være en automatikk hvor alt blir slått ned på. Idrettsutøverne har altså sin ytringsfrihet, også i konkurranser, sier Strømme til Dagbladet.

- Idretten definerer egne regler som potensielt griper inn og begrenser ytringsfriheten til utøverne. Kan de det, og på hvilken måte er dette problematisk?

- Det er nok mange som kan ønske å lage regler for at noen ikke skal kunne ytre seg. Vi ser konsekvensene av at noen vil begrense folks ytringsfrihet under fotball-VM i Qatar, hvor det ikke bare synes å gjelde utøverne, men også publikum og journalister, sier Olav Torvund.

- Hva tenker du om at rennledelsen bestemte seg for å gi en «bot», og at denne ble satt til 999 sveitsiske franc, slik at utøveren ikke kunne anke?

- Det er generelt problematisk at de har sitt eget «straffesystem». Etter den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 7 kan ingen straffes uten etter lov, og man har rett til en rettferdig rettergang. Det får de ikke på denne måten, sier Olav Torvund.

Ønsker ikke oppmerksomhet

Summen var satt for å hindre det lille en idrettsutøver har av rettssikkerhet ved at en «bot» på under 1000 SFR ikke kan ankes.

«Hvis vi hadde gitt en høyere bot, kunne vi risikert at han hadde anket for å få mer oppmerksomhet rundt saken, og det ønsker ikke vi å bidra til», uttalte rennleder Torbjørn Broks Pettersen, ifølge NRK.

- Politisk sensur og knebling av ytringsfriheten er en del av idrettens regelverk. Og politiske ytringer er «markedsføring» i den kommersielle idrettens verdensbilde. Hensynet til å tjene penger er for idretten viktigere enn grunnleggende menneskerettigheter, sier Torvund.

- Hvor skal grensen gå, for hva eller hvordan, idrettsutøvere kan utøve sin ytringsfrihet?

- Man må kunne ytre seg mens man har medienes oppmerksomhet, slik han gjorde i den saken. Og man må kunne uttale seg om det som er direkte relevant for idretten, som å bli sponset av et oljeselskap, sier Olav Torvund.

Arrangøren av skirennet på Beitostølen må forholde seg til reglene som er satt av det Internasjonale Skiforbundet (FIS). Utøverne som stiller til start, har underskrevet på en kontrakt hvor de forplikter seg til å følge reglementet.

- Er dette et brudd på idrettsutøverens ytringsfrihet?

- Nei, etter mitt syn er det ikke det. Hadde han forholdt seg til regelverket kunne han hatt et banner på drakta sin opptil hundre kvadratcentimeter. Der kunne han fremmet samme budskapet uten at han hadde fått noen straff, sier rennleder Thorbjørn Broks Pettersen til Dagbladet.

Vurderte ikke innholdet

Han forteller at juryen ikke tok stilling til hva som sto i teksten, men forholdt seg til størrelsen på banneret han holdt opp etter målgang og banneret på drakta.

- Man kan ikke fremme hvilket som helst budskap i en slik sammenheng, som krenkende eller diskriminerende uttrykk. Men i dette tilfellet vurderte vi ikke innholdet. Hadde han forholdt seg til riktig størrelse på banneret, måtte vi ha diskutert innholdet. Der hadde vi kommet til spørsmålet om vi hindret hans ytringsfrihet. I den sammenheng tror jeg ikke hans ytring ville ført til noen reaksjon fra vår side, sier Thorbjørn Broks Pettersen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer