- Krev høyere eiendomsskatt

Den er altfor lav, mener økonom Kjetil Storesletten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no):  - Velgerne burde kreve en høyere eiendomsskatt, sier Kjetil Storesletten, professor i økonomi ved universitetet i Oslo.

Dette er den eneste skatten som bestemmes på kommunenivå, og Storsletten mener den bør være et sentralt tema i valgdebatten. I et innlegg i dagens Aftenposten argumenterer professoren for det han mener er en av de beste skattene i Norge.

– Dette er en skatt som ikke gjør skade på økonomien, sier Storesletten. Når det gjelder skatt på kapitalinntekt eller renteinntekter er det stor politisk uenighet rundt hvor skadelig det er for økonomien, men alle kan være enige i at eiendomsskatten ikke gjør skade, sier Storesletten til Dagbladet.no.

Professoren legger til grunn at hyppig brukte argumenter mot andre skatteordninger gjerne ikke gjelder i forhold til eiendomsskatten.

– En argumenterer gjerne for lav skatt på kapital som lett kan flyttes utenlands for ikke å svekke norsk industri. Men eiendomsskatt kan en vanskelig flytte fra, og husene forsvinner ikke, sier Storesletten.

Rettferdig skatt

Storesletten mener eiendomsskatten er en av de mest rettferdige skattene, fordi den er med på å utligne forskjellene i samfunnet i større grad enn andre skatteordninger.

– Vi har til en viss grad et progressivt skattesystem i Norge, og du skattes mer dersom du tjener mer. Men når en skal bruke pengene betaler alle samme momsprosent. Eiendomsskatten utligner fordi den tar mer fra de rike enn fra de fattige, det er gjerne de med lavest inntekt som leier bolig, og de med en noe høyere inntekt som eier.

ØKT EIENDOMSSKATT: Professor i økonomi ved universitetet i Oslo, Kjetil Storesletten, ønsker seg økt fokus på eiendomsskatten under valgkampen. - Dette er den eneste skatteordningen kommunene selv har råderett over, sier han. Foto: Jonny Syversen
ØKT EIENDOMSSKATT: Professor i økonomi ved universitetet i Oslo, Kjetil Storesletten, ønsker seg økt fokus på eiendomsskatten under valgkampen. - Dette er den eneste skatteordningen kommunene selv har råderett over, sier han. Foto: Jonny Syversen Vis mer

I tillegg fungerer skattesystemet per i dag sånn at de som leier, men har oppsparte midler på bankkonto, beskattes mer enn de som har investert formuen i eiendom. Et fornuftig nivå på eiendomsskatten bør utjevne denne forskjellen, mener Storesletten.

– Om en har 10 millioner i banken, og en får fire prosent rente, vil en få 400000 kroner i renter. Av dette vil en beskattes 28 prosent, som er 112000 kroner. Dersom en har en bolig til en verdi på 10 millioner kroner bør en derfor beskattes 1,1 prosent av markedsverdien, sier Storesletten, som samtidig har full forståelse for at dette er et beløp som kan bli vanskelig å betjene for mange.

– Når det gjelder de som nå har en bolig som er verdt flere millioner, men som er gått av med pensjon, kan vi få en ordning hvor de ikke må betale fortløpende, men bygger seg opp en type gjeld som betales ned når arv skal gjøres opp. Dermed får de fortsette å bo i egen bolig, sier Storesletten.

– Og samtidig får vi nok en form for økonomisk utjevning. At barn av de som bor i dyre boliger ikke får de store arvesummene er ikke det verste som kan skje. Det finnes større problemer i samfunnet, sier økonomiprofessoren.

En tredel

Ifølge Huseiernes landsforbund har en tredel, eller 142 av landets kommuner, hel eller delvis eiendomsskatt på boliger. Noen beskatter kun boliger i bystrøkene, andre krever eiendomsskatt fra hele kommunen. Skattesatsen varierer fra 2 til 7 prosent.

– Eiendomsskatten er altfor lav, den har et stort potensial, sier Storesletten.

– Med den kan vi beskatte de som har vært heldige for å hjelpe de som har vært uheldige.

Se oversikten over kommuner med eiendomsskatt her.