<b>MOREN VANT</b>: Den eldste sønnen inngikk forlik, mens den yngste tapte i høyesterett. Foto: Thomas White / Reuters / NTB Scanpix
MOREN VANT: Den eldste sønnen inngikk forlik, mens den yngste tapte i høyesterett. Foto: Thomas White / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Krevde 6,8 millioner for å ha oppdratt sønnen - vant i høyesterett

Taiwansk mor skrev kontrakt med sønnene da de var 20 år.

(Dagbladet): Kontrakten sønnen inngikk med moren ble dyr for ham.

Høyesterett dømte til fordel for moren, og sønnen måtte betale henne 22,3 millioner taiwanske dollar, omtrent 6,5 millioner norske kroner. Saken er tidligere omtalt av The Guardian/AFP og Taiwan News.

Pådro seg gjeld

Moren argumenterte med at hun hadde pådratt seg en gjeld på 5,5 millioner kroner for å ha råd til oppfostringen av de to barna, og tannlegeutdannelsene deres.

Kvinnen gjennomgikk en skilsmisse i 1990, og måtte dermed betale alt alene. Fordi hun var bekymret for sin egen økonomiske framtid, inngikk hun kontrakter med begge sønnene da de fylte 20. I avtalen sto det at moren skulle få 60 prosent av deres framtidige inntekter, helt til hun totalt hadde fått litt over 13,7 millioner kroner.

Moren saksøkte for første gang i 2010. Den eldste sønnen inngikk et forlik, og betalte henne fem millioner taiwanske dollar. Hun krevde da 6,8 millioner av den andre sønnen, ut fra at han via tannklinikken han eide, tjente 680 000 kroner i måneden.

Fikk først medhold

Sønnen innvendte i rettssaken at han var en ung førsteårsstudent da kontrakten ble inngått. I tillegg mente han at det stred med sedvane, moral og sosial orden at kravene også var basert på tiden og innsatsen moren brukte på å oppdra dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I de lavere rettsinstansene fikk sønnen medhold. Men høyesterett mente han var gammel nok til å inngå bindende kontrakt som 20-åring, og at han hadde betalingsevne gjennom jobben som tannlege.

Derfor ble han altså dømt til å betale litt over 6,5 millioner kroner, omtrent halvparten av det moren krevde, men over fire ganger så mye som broren.

The Guardian skriver at det har vært flere saker i Taiwan de siste åra, hvor eldre har blitt forlatt eller blitt utsatt for mishandling. Det har gjort at flere har etterlyst en lov som påbyr voksne å passe på sine aldrende foreldre.

Rimelig at man ivaretar de eldre

CNN har tidligere skrevet at Kina har innført en lov som påbyr barn å besøke foreldrene. I Kina kan man også saksøke barna dersom man føler man får for dårlig behandling.

Så streng er ikke lovgivningen i Taiwan, men ut fra konfusiansk etikk, er det regnet som rimelig at man ivaretar sine aldrende foreldre - slik de har ivaretatt en i oppveksten.

Det forteller professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, Halvor Eifring, til Dagbladet.

- Det mest spesielle i denne situasjonen er vel at moren gikk til det skritt å be sønnene signere en kontrakt - noe som man ut fra tradisjon nok har regnet som unødvendig. Men her var det tydeligvis helt nødvendig.

Mindre vanlig å ha foreldrene boende

Velferdsstaten er ikke like omfattende i Taiwan som i Skandinavia, men omfatter blant annet gratis medisinsk hjelp, inkludert sykehusopphold.

Tidligere var det vanlig at aldrende foreldre bodde hos ett av sine barn. Det har etter hvert blitt mindre vanlig. I dag finnes det derfor mange private og en del offentlige gamlehjem, men de er ofte kostbare. Dermed kan byrden falle på barna dersom foreldrene ikke har mye penger.

- Mange bruker svært mye av sin tid på å ta vare på sine aldrende og syke foreldre, men det er også er en del som ikke gjør det, sier Eifring.

Kunne man gjort det her?

Vi sjekket for sikkerhets skyld med professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Ivar Alvik, om dette ville vært aktuelt i Norge.

- Med forbehold om at jeg ikke har rukket å sette meg inn i saken, er utgangspunktet etter norsk rett avtalefrihet, det vil si at man kan inngå avtale om hva man vil og at den vil være bindende for partene i ettertid. Avtalefriheten er imidlertid undergitt en del begrensninger, sier han til Dagbladet.

- Etter mitt syn er det nok ganske sannsynlig at man etter norsk rett vil anse en avtale om at barn, selv om de er myndige når avtalen inngås, forplikter seg til å betale en viss del av sin fremtidige inntekt til sine foreldre som betaling for oppdragelse og omsorg, som ugyldig.

Alvik henviser til flere av avtalelovens paragrafer, blant annet § 31, som sier at en avtale som er inngått ved at noen utnytter andres «nødstilstand, letsind, forstandssvakhet eller det avhengighetsforhold som denne står i til ham» vil være ugyldig.

- Vi har også en gammel regel fra 1687 som fortsatt gjelder, om at avtaler som er i strid med «ærbarhet», altså er umoralske, er ugyldige. Alternativt har vi også regelen i avtalelovens § 36 om at «urimelige» avtaler ikke kan gjøres gjeldende.