REGIONALE FORSKJELLER: Justisminister Anders Anundsen er opptatt av at det er et godt samarbeidsregime mellom kommunene når det gjelder beredskap. Men forskjellene her er fortsatt store, sier han.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
REGIONALE FORSKJELLER: Justisminister Anders Anundsen er opptatt av at det er et godt samarbeidsregime mellom kommunene når det gjelder beredskap. Men forskjellene her er fortsatt store, sier han.  Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

- Krevende prioriteringer for kommunene

Justisministeren mener det er store regionale forskjeller når det gjelder hvordan kommuner samarbeider med hverandre i beredskapssituasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen sier han til dels er enig i noe av det forskerne fra Trondheim påpeker i sine prosjekter. Til påstander om at ulike etater fortsatt i liten grad tar ansvar for det som er utenfor sin sektor når det gjelder beredskap, sier han:

- Vi har fått testet ut det noen ganger, og det hender det dukker opp såkalte ansvarstomme rom. Men jeg opplever at dette nå løses mer effektivt og bedre, og at nødetatene samarbeider bedre seg imellom.

Av eksempler på bidrag som har ført til bedre samhanling, peker justisministeren blant annet til PLIVO-prosedyren (Pågående livstruende vold), som er øvet inn av alle nødetatene i alle politidistriktene siste halvår, og innføringen av riksdekkende nødnett.

- Vi styrker også de frivillige redningsorganisasjonene, som vil være viktige i oppfølgingen av alvorlige hendelser, sier han.

Kommunesamarbeid

Justisministeren viser til at det er kommunene selv som forvalter egne ressurser, og sier at han ser at disse prioriteringene kan være krevende.

- Regjeringen har, reelt sett, bedret kommuneøkonomien hvert eneste år siden tiltredelsen. Jeg har vært opptatt av er at vi i større grad skal kunne følge kommunenes beredskapsarbeid, både gjennom bedre styringslinjer og nye instrukser til fylkesmennene, sier han.

Anundsen mener sikkerhetsberedskapen i kommunene ofte handler om «ganske enkle ting», som det å ha oversikt over egen risiko og sårbarhet, og vissheten om at det er et samarbeidsregime med andre kommuner.

- Og der ser vi at det er store regionale forskjeller, sier han og fortsetter:

- Min jobb er på en måte å være pådriveren. Kommunalminister Jan Tore Sanner og jeg har skrevet et felles brev til kommunene, blant annet om viktigheten av å sørge for at en har på plass disse fundamentale verktøyene. Det er blitt mye bedre, men det er fortsatt et godt stykke å gå.

- Viktige ildsjeler

- Er du enig i påstanden om at mye av det lokale beredskapsarbeidet kan være drevet av ildsjeler?

- Man en kan ikke basere beredskapsarbeidet på ildsjeler. Men samtidig vil jeg ikke si noe negativt om ildsjeler, for de er ofte veldig viktige, svarer Anundsen.

- I alle etater ser vi det at noen enkeltpersoner strekker seg ekstra langt. Det er en kjempepositiv ting, men jeg tror det viktigste er at man har fundamentet i bunn, at man vet at dersom noe skjer og vedkommende er ute av drift, bortreist osv., så skal andre kunne gjøre tilsvarende jobb. Man må ha på plass planverk, kapasiteter og ansvarslinjer slik at å man klarer å finne ressurser til en hver situasjon, tilføyer han.

- Feiltolket kritikk

- INGEN UKULTUR: Politidirektøren kjenner ikke igjen beskrivelsene om en ukultur i politiet. –Denne kritikken har falt mange tungt for brystet, meg selv inkludert, sier Odd Reidar Humlegård. 
- INGEN UKULTUR: Politidirektøren kjenner ikke igjen beskrivelsene om en ukultur i politiet. –Denne kritikken har falt mange tungt for brystet, meg selv inkludert, sier Odd Reidar Humlegård.  Vis mer

Politidirektoratet, Odd Reidar Humlegård sier at han ikke kjenner igjen beskrivelser om en ukultur i politiet.

- Det er noen har trukket og strukket i Gjørv-kommisjonens konklusjoner i en retning som har gjort det litt ugjenkjennelig for mange. Den har blitt omskrevet til en følelse at det generelt er dårlig holdninger og ledelseskultur i norsk politi. Det kjenner ikke jeg meg igjen i, og det gjør heller ikke mine medarbeidere, sier Humlegård til Dagbladet.

I Gjørv-kommisjonens rapport ble det påpekt at politiledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater var utilstrekkelig under terrorangrepene 22. juli 2011. Det ble fastslått at evnen til å koordinere og samhandle var mangelfull, og at det manglet et tydelig målstyringssystem over politiets oppgaver, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering.

- Dette har blitt gjenfortalt som at det er så dårlige ledelse, holdninger og kultur i norsk politi. Det var aldri det Gjørv-kommisjonen skrev, og derfor opplever jeg kritikken som urimelig, sier Humlegård.

Han understreker at han mener at deler av kritikken i 22. juli-rapporten var på sin plass.

- Vondt å se

- Mye var både var fortjent og forståelig, og dette har vi tatt på alvor. En del av det som ble kritisert var vi også kjent med fra før av.

- Men å si at vi har hatt en ukultur har falt politifolk tungt for brystet, meg selv inkludert. Mange har tatt det veldig personlig, og jeg synes det har vært vondt å se. Dette har også gjort noe med meg, sier han.