Krevende u-hjelp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Regjeringen Bondevik ønsker å ta et nytt krafttak for verdens fattige, og la fredag i statsråd fram den første stortingsmeldingen om norsk utviklingshjelp på åtte år. Går det som Bondevik og hans utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson vil, øker norsk bistand til fattige land med mer enn en milliard kroner. Og det er verd å merke seg at siden samarbeidsregjeringen overtok etter siste valg, er bistanden allerede økt med rundt 2,5 milliarder kroner.

Norge ligger på verdenstoppen i utviklingshjelp med 0,94 prosent av brutto nasjonalinntekt. Nå er målet 1,3 prosent hvis veksten i norsk økonomi tillater det. Veldedighetstanken har preget u-hjelp i 50 år, innrømmer både Bondevik og Frafjord Johnson. Nå skal utgangspunktet være at fattige har moralsk rett til å få hjelp til selvhjelp. FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse er ledesnoren. Norge skal nå gi mer målrettet, men kravene til mottakerlandene skjerpes. De fattiges ledere vil bli avkrevd synlige bevis på demokrativilje og respekt for menneskerettighetene. Det skal bli interessant å se hvordan norsk oppdragelse til demokrati og antikorrupsjon lar seg gjennomføre i en verden hvor korrupsjon og egeninteresser også finnes på den internasjonale giversiden.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.