KREVES FOR 300 000: Jusprofessor Ståle Eskeland. Her fotografert med Fredrik Fasting Torgersen under en pressekonferanse etter at det ble kjent at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker hadde avgjort at Torgersen ikke får gjenopptatt sin sak. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .
KREVES FOR 300 000: Jusprofessor Ståle Eskeland. Her fotografert med Fredrik Fasting Torgersen under en pressekonferanse etter at det ble kjent at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker hadde avgjort at Torgersen ikke får gjenopptatt sin sak. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .Vis mer

Krever 300 000 av Ståle Eskeland

Bror til drapsofferet i Torgersen-saken hevder seg ærekrenket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En bror til drapsofferet i den mer enn 50 år gamle Torgersen-saken krever erstatninger på minst 300 000 kroner for påståtte ærekrenkelser fra professor Ståle Eskeland.


Rettssaken med krav om oppreisning skal etter planen starte i Oslo tingrett mandag. Saken var opprinnelig berammet 13. januar, men ble utsatt på grunn av at saksøkeren var syk.


Ifølge saksøkerens advokat, Thomas Hjermann, er hans klient fremdeles så syk søndag, at det er lite sannsynlig at han vil kunne møte i retten mandag. Han håper imidlertid at rettssaken kan gjennomføres ved hjelp av fjernavhør.


- Fremsatt i notat

Kjell Granly (72) krever minst 250.000 kroner i erstatning for krenkelser han mener Eskeland har framsatt i et notat som ble offentliggjort av Gjenopptakelseskommisjonen, og i et brev til kommisjonen. I tillegg kreves 50.000 kroner for påståtte krenkelser av Granlys avdøde far.


Ståle Eskeland er professor i strafferett ved Universitetet i Oslo. Han har i flere år engasjert seg sterkt for å få gjenåpnet straffesaken, fordi han mener at Fredrik Fasting Torgersen i 1958 ble uskyldig dømt for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen.


Gjenopptakelseskommisjonen avslo i desember 2006 begjæringen om gjenåpning av saken.


Beskyldning eller hypotese

Grunnlaget for søksmålet og erstatningskravet er først og fremst følgende formuleringer i Eskelands notat, som opprinnelig ble utarbeidet i oktober 2005 som bakgrunnsmateriale for en planlagt samtale mellom politiet og Kjell Granly:


«Det er mulig vi står overfor en incestsak der far og/eller bror/brødre var innblandet. Kanskje hadde de noe med drapet å gjøre (en situasjon som kom ut av kontroll?) eller kanskje var de redd for at incesten skulle bli kjent, selv om de ikke hadde noe med drapet å gjøre.»


Kjell Granly har oppfattet dette som beskyldninger om voldtekt og drap på søsteren, går det fram av stevningen fra hans prosessfullmektig, advokat Carl Bore.


Ståle Eskeland avviser kravet. «Notatet inneholder ingen beskyldninger mot klageren eller hans familie, bare hypoteser foranlediget av familiens påfallende opptreden i etterkant av drapet og i forbindelse med rettssaken», skriver Eskelands prosessfullmektig, advokat Halvard Helle, i sitt tilsvar til Oslo tingrett.


Nye vitneutsagn

Advokat Helle peker på at de omstridte formuleringene har bakgrunn i vitneutsagn om to bekjente av avdøde Rigmor Johnsen kom med i 2001.


Helle skriver om den ene av disse vitneforklaringene at den gir «et tilfredsstillende faktisk grunnlag for å fremsette hypoteser om alternative gjerningsmenn og dysfunksjonelle familieforhold.»


«Når notatet leses i sammenheng, fremstår det som helt klart at utsagnene overhodet ikke kan leses som beskyldninger mot saksøkeren. Det er også en helt meningsløs tolkning at Eskeland skal ha ment at drapet kan ha skjedd som et familieforetakende», skriver Helle.


- Helt uakseptabelt

Erstatningskravet avvises også fordi det var Gjenopptakelseskommisjonen - ikke Eskeland selv - som offentliggjorde de deler av notatet som Granly oppfatter som krenkende.


Helle skriver i sitt tilsvar at Gjenopptakelseskommisjonen har etterforskningskompetanse, og at kommisjonens offentliggjøring av notatet dermed er ensbetydende med at politiet skulle ha offentliggjort et tips om en mulig skyldig.


«Dersom politiet hadde gjort noe tilsvarende, ville det ha vært helt uakseptabelt, og kommisjonen kommer prinsipielt ikke i en annen posisjon», skriver Halvard Helle.


(NTB)