Krever 50 mill. av Jernbaneverket

Jernbaneverket (JBV) nekter å betale over 50 millioner kroner til NSBs forsikringsselskap Vesta som erstatning etter Åsta-ulykka. Regjeringsadvokaten skriver at det ikke er aktuelt for Jernbaneverket å erkjenne ansvar for ulykka. Oppgjøret kan ende i retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nok en gang kommer det betente forholdet mellom NSB og Jernbaneverket til syne. NSBs forsikringsselskap Vesta har fremmet et regresskrav på over 50 millioner kroner mot Jernbaneverket etter Åsta-ulykka 4. januar 2000, der 19 mennesker omkom. Jernbaneverket nekter å betale.

Ei drøy uke før Riksadvokaten offentliggjør sin beslutning i det rettslige oppgjøret etter ulykka, er spørsmålet om hvem som hadde det direkte ansvaret for ulykka fremdeles et stridstema.

Etter det Dagbladet, erfarer ligger det an til at Riksadvokaten, fredag den 30. mars, idømmer Jernbaneverket en foretaksstraff i millionklassen.

50 millioner

Vesta har foreløpig utbetalt over 50 millioner kroner i forsikringspenger til NSB etter Åsta-ulykka, som dekning for NSBs utgifter. 25. januar fikk Jernbaneverket krav om 50 157 503 kroner i regress, med en måneds betalingsfrist.

Ifølge Regjeringsadvokaten hevder JBV at den direkte og utløsende årsak til ulykka ikke ligger hos dem. Det er for Jernbaneverket ikke aktuelt å betale pengene Vesta krever, eller erkjenne ansvar for ulykka.

I stedet varsler Regjeringsadvokaten at Jernbaneverket kan fremme et motkrav mot NSB på over to millioner kroner, for sine utgifter etter ulykka.

Partene står steilt mot hverandre, og ingen utelukker at pengeoppgjøret etter Åsta vil ende i retten.

Avtale

Vesta har fremmet millionkravet med bakgrunn i den regjeringsoppnevnte kommisjonens konklusjon: «At Åsta-ulykka skjedde som følge av grunnleggende mangel i sikkerhetstenkning og sikkerhetsstyring i Jernbaneverket.»

Regjeringsadvokaten hevder at JBV bare er erstatningspliktig for forhold forvaltningsbedriften står direkte ansvarlig for.

«Etter Jernbaneverkets syn ligger den direkte og utløsende årsak til Åsta-ulykken ikke hos Jernbaneverket. Groth-kommisjonen sondrer mellom direkte og indirekte årsaker. De direkte årsaker kommisjonen holder som aktuelle er enten signalfeil i et utkjørssignal eller feilobservasjon fra lokomotivfører,» skriver regjeringsadvokaten i sitt svar til Vesta.

Det har ikke vært mulig å forklare hva som var den direkte årsaken til ulykka.

Vesta har allerede signalisert at Jernbaneverket kan bli avkrevd regress for erstatningene som måtte komme til overlevende og etterlatte. Det kan dreie seg om nye titalls millioner.

- Jernbaneverket skal ikke bli oppfattet slik at det tar lett på jernbanesikkerhet eller Groth-kommisjonens vurderinger. Det er likevel slik at erstatningsansvaret for ulykka må vurderes ut fra andre rettsregler og et annet grunnlag enn det Regjeringskommisjonen og Riksadvokaten vurderer saken ut fra, sier advokat Ola Haugen hos Regjeringsadvokaten.

Ordknappe

- Vi vil vurdere dette nærmere, men vi kan ikke uten videre slutte oss til det som framkommer i Regjeringsadvokatens svar, sier juridisk direktør i Vesta, Ole P. Salen.

- Vi har tatt regjeringskommisjonens rapport til etterretning, men det erstatningsmessige er et annet forhold, sier informasjonssjef Svein Horrisland i Jernbaneverket.

NSB vil ikke kommentere innholdet i saken.

PENGEKRANGEL: Grot-kommisjonen skrev at Åsta-ulykken kunne skje p.g.a. manglende sikkerhetstsstyring i Jernbaneverket (JBV). JBV nekter å betale 50 millioner i regress til NSBs forsikringsselskap Vesta, og hevder de ikke er direkte ansvarlige for ulykka.