Bombingen av Libya:

Krever fullt innsyn:
- Hva visste Stoltenberg?

Rødt-leder Bjørnar Moxnes krever at alle interne dokumenter og all kommunikasjon i regjeringen som ledet fram til Libya-krigføringen frigjøres for Stortinget.

FN-MANDAT: Daværende statsminister Jens Stoltenberg besøkte i mai 2011 den norske basen på Kreta under Nato-operasjonen. Rødt etterlyser nå alle interne regjeringsdokumenter fra tida før Norge bestemte seg for å delta i operasjonen. Foto: Tore Meek / Scanpix
FN-MANDAT: Daværende statsminister Jens Stoltenberg besøkte i mai 2011 den norske basen på Kreta under Nato-operasjonen. Rødt etterlyser nå alle interne regjeringsdokumenter fra tida før Norge bestemte seg for å delta i operasjonen. Foto: Tore Meek / ScanpixVis mer

Bjørnar Moxnes (R) har via Stortingets presidentskap bedt regjeringen om innsyn i all intern korrespondanse og hittil hemmelige dokumenter i prosessen som ledet fram til at Norge deltok i bombingen av Libya i 2011. Innsynsbegjæringen gjelder også referater fra de lukkede møtene i Stortingets utvidede utenrikskomité (DUUFK) og Nato-dokumenter.

- Vi må ha sannheten på bordet om hva Stoltenberg visste om Libya-krigen og om han bevisst villedet Stortinget og befolkningen, sier Moxnes i en kommentar til Dagbladet.

Innsynsbegjæringen ble sendt mandag og regjeringen har tre dagers frist på å svare Stortinget. Det vil si at Moxnes venter svar torsdag.

588 bomber

I høst kom Petersen-utvalget med sin rapport om Norges rolle i Libya-krigen. Rapporten konkluderte med at det var folkerettslig grunnlag for Norges deltakelse i krigen. Både FN og Nato mente militær maktbruk var nødvendig, ifølge rapporten.

SANNHETEN: - Vi må ha sannheten på bordet om hva Stoltenberg visste om Libya-krigen og om han bevisst villedet Stortinget og befolkningen, sier Bjørnar Moxnes.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SANNHETEN: - Vi må ha sannheten på bordet om hva Stoltenberg visste om Libya-krigen og om han bevisst villedet Stortinget og befolkningen, sier Bjørnar Moxnes. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Samtidig rettet rapporten kritikk mot den politiske beslutningsprosessen og det ble påpekt at «Grunnloven er uklar når det gjelder hvilke internasjonale operasjoner norske styrker kan brukes til, og når og hvordan Stortinget skal involveres.

I alt ble 15 norske kampfly sendt til Kreta. Ifølge Forsvaret ble det sluppet 588 bomber over Libya. Beslutningen om norsk krigsdeltakelse ble aldri lagt fram for Stortinget, men ble tatt av regjeringen etter kontakt med partiledere på SMS.

Libya-krigen endte med at Gaddafi ble styrtet og drept etter 40 år ved makten. Landet har siden vært preget av kaos og anarki.

- Nødvendig

Moxnes påpeker at Stortinget behandler to saker som gjør at innsyn i selve beslutningsgrunnlaget er nødvendig. Både en sak basert på Petersens Libya-utvalg og Rødts representantsforslag om et oppgjør med Libya-krigen og bruk av norsk forsvarsmakt i utlandet.

- Det er helt nødvendig for de folkevalgte å kjenne til prosessen i regjeringen bak krigsdeltakelsen for å kunne gjøre en egen vurdering og ta stilling til forslagene som skal stemmes over i forbindelse med Libya-oppgjøret, sier Moxnes.

I Danmark ble det i februar publisert en stor utredning av blant annet Danmarks deltakelse i Irak-krigen i 2003. Utredningen er skrevet av forskere fra Københavns Universitet og viser - ved hjelp av nettopp interne regjeringsdokumenter - at regjeringen holdt tilbake avgjørende informasjon fra Folketinget. Blant annet gjaldt det informasjon om at Irak ikke hadde masseødeleggelsesvåpen.

- Mistenkelig

Moxnes mener dette viser viktigheten av å ha tilgang til mer informasjon når Petersen-rapporten skal behandles. Og også for å vurdere om det er behov for en full oppvask etter Norges deltakelse i Libya-krigen.

- Nå skal Stortinget ta stilling til en sak der kjernen er at Norge har gått til krig på falske premisser. Da bør hensynet til de folkevalgtes rett på informasjon veie tyngre enn en tidligere regjerings rett til å holde sine dokumenter skjult.

- Å nekte innsyn vil åpenbart få Libya-krigen og krigens hovedaktører til å framstå enda mer mistenkelige, sier Moxnes.

- Klart FN-mandat

Jens Stoltenbergs rådgiver, Anne Marte Vestbakke, svarer på vegne av den tidligere statsministeren. Hun understreker at Stoltenberg allerede har redegjort for sin rolle for det regjeringsnedsatte utvalget som evaluerte Libya-operasjonen.

- Stoltenberg delte all relevant informasjon med utvalget. Utvalgets oppfatning er at prosessene som ledet fram til beslutningen om norsk deltakelse i Libya-operasjonen, oppfylte de nødvendige konstitusjonelle kravene, skriver Vestbakke i en kommentar.

Og legger til:

- Operasjonen hadde et klart FN-mandat i resolusjon 1970 og 1973 fra Sikkerhetsrådet, og Norges deltakelse ble støttet av samtlige partier på Stortinget.