Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norsk barnevern i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

Krever gjenåpning av Norges viktigste barnevernssak

Samtidig som Høyesterett skal stake ut ny barnevernskurs etter Trudes seier mot Norge i Strasbourg, har barnemora krevd den betente tvangsadopsjonssaken gjenåpnet.

Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort. - Dette er kronbeviset Vis mer

Trude gråt av glede da hun forsto at hun hadde vunnet mot staten i Strasbourg.

Norge har krenket Trudes og hennes sønns rettigheter, slo Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fast 10. september 2019.

- Jeg er bare så glad nå. Dette har jeg kjempet for i så mange år. Nå regner jeg med at jeg skal få se sønnen min, uttalte Trude til Dagbladet etter domsavsigelsen i den ærverdige rettsbygningen, med det umiskjennelige blå teppet med de gule stjernene, i den franske byen.

Brev fra Høyesterett

I et brev fra Norges høyesterett til Asker kommune, datert 27. januar 2020, framgår det at Trude nå har begjært gjenåpning av den betente tvangsadopsjonssaken, som ble rettskraftig i Norge da Høyesterett nektet å behandle hennes anke 15. oktober 2012.

Tirsdag denne uka satte Høyesterett storkammer med 11 dommere for å stake ut en ny kurs i barnevernssaker, etter at EMD på kort tid har dømt Norge for brudd på menneskerettighetene i fem barnevernssaker.

- Adopsjon er et viktig tiltak som må kunne brukes i gitte tilfeller. Terskelen for adopsjon er utviklet i samspill mellom rettspraksis i Høyesterett og EMD, sier kommunens advokat, Bendik Falch-Koslung, i en tvangsadopsjonssak Høyesterett behandler som én av tre barnevernssaker denne uka.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Trudes storkammerdom mot Norge i fjor høst blir helt sentral når rikets øverste dommere nå skal stake ut ny kurs i barnevernssaker.

- Kritikken fra EMD i storkammerdommen handler om at myndighetenes avgjørelse om fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon baserer seg på et for svakt bevisgrunnlag, sier Falch-Koslung.

Må følge EMD

Alle 47 medlemsland i Europarådet har plikt til å innrette seg etter rettspraksis fra EMD, som overstyrer nasjonal lovgivning.

En stat som er dømt i EMD, må levere en handlingsplan for hvordan landet vil etterleve dommen og sørge for at det i framtida ikke begår liknende krenkelser av menneskerettighetene.

I denne prosessen, som overvåkes av Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer (Department for the Execution of Judgements of the European Court of Human Rights), åpnes det for at klageren skal kunne få prøvet vedtaket, som innebar en krenkelse av klagerens menneskerettigheter, på nytt i nasjonalt rettsapparat.

Det er det Trude nå har gjort når hun har begjært gjenåpning av den betente barnevernssaken i det norske rettsapparatet.

Høyesterett opplyser Dagbladet om at de har saken til utredning. Deretter vil saken behandles i Høyesteretts ankeutvalg, etter tvistelovens regler om gjenåpning.

Trudes sak

Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at Trudes sønn skulle adopteres bort til fosterforeldre, hadde den unge mora allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for.

I dag lever Trude sammen med ektemann og deres to felles barn; en gutt og ei jente.

Eldstesønnen har hun ikke sett siden han var tre år gammel. Det er åtte år siden nå.

Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for bare to av sine tre barn.

EMD påpeker at Norge ikke har ført tilstrekkelig bevis for at gutten var et spesielt sårbart barn, slik barnevernet har hevdet, og stiller seg også kritiske til at det var få samvær mellom mor og sønn etter at han ble plassert i fosterhjem.

Dessuten påpeker domstolen at det norske rettsapparatet har støttet seg på utdaterte psykolograpporter i saken.

Norge får også kritikk for ikke å ha tatt til vurdering den utviklingen som skjedde i Trudes familieliv – at hun giftet seg og fikk et nytt barn før hennes førstefødte ble adoptert bort.

- Dommen er et slag i ansiktet på den norske regjeringen. Vi kommer nå til å jobbe for at Trude skal få muligheten til å treffe sin sønn, uttalte Trudes franske advokat, Gregory Tuan Dit Dieudonne, til Dagbladet etter domsavsigelsen i Strasbourg i fjor høst.

Norge passes på

Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer fungerer som sekretariat og rådgiver for Ministerkomiteen i Europarådet, som til sist må godkjenne statens etterlevelse av dommer fra EMD, før saken blir formelt avsluttet.

I oppfølgingen av Trudes sak følges det ekstra godt med.

Dagbladet har fått tilgang på dokumenter som viser at Strasbourg, i denne prosessen, har satt Norge og norsk barnevern under betydelig press.

Europarådets ministerkomité vedtok i sitt menneskerettighetsmøte 3. til 5. desember 2019 at Trudes sak skal behandles under såkalt «enhanced procedure» – forsterket prosedyre, opplyser UD.

- En forsterket tilsynsprosedyre innebærer et tettere tilsyn med Norges oppfølging av dommen. Det åpner blant annet for at saken kan bli gjenstand for debatt i Ministerkomitéens møter. Barne- og familiedepartementet arbeider nå med en skriftlig rapport til Ministerkomitéen om den individuelle og generelle oppfølgingen av storkammerdommen, sier kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen i UD.

I Trudes sak har Norge frist til 10. mars for å levere sin handlingsplan.

Nøkkelsak

Søk i Menneskerettsdomstolens database viser at Trudes sak var blant bare 11 storkammerdommer i 2019.

Det er altså svært sjelden at saker blir behandlet i storkammeret i domstolen som i fjor avsa nær 900 dommer.

I likhet med 8 av fjorårets 11 storkammerdommer, har dommen i Trudes sak nå fått status som «key case» – nøkkelsak.

I alt var det bare 24 dommer som i fjor fikk slik status, ifølge en EMD-publikasjon.

For å oppnå «key case»-status, må saken vurderes å kunne gi «et vesentlig bidrag til utvikling, presisering eller modifisering av rettspraksis».

- De fleste storkammersaker får status som «key case». Det er høyeste klassifiseringsnivå, og disse sakene vurderes å ha størst rettslig verdi, sier Grégory Thuan Dit Dieudonne til Dagbladet.

Dette sier Strasbourg

17. oktober 2019, en drøy måned etter storkammerdommen mot Norge falt, mottok Norges faste delegasjon til Europarådet i Strasbourg, som er underlagt Utenriksdepartementet, et brev fra Ministerrådets sekretariat.

Der går det klart fram hva Strasbourg selv mener Trudes dom sier om barnevernets og det norske rettsapparatets håndtering av den betente tvangsadopsjonssaken.

I korte trekk påpeker avdelingsleder Pavlo Pushkar i Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer følgende:

  • Norge har ikke utført en genuin balanseringsøvelse mellom interessene til barnet og hans biologiske familie, men har bare fokusert på barnets interesser.
  • Norge har ikke seriøst overveid muligheten for barnets gjenforening med sin biologiske mor.
  • Det har vært mangler i beslutningsprosessen: 1) Det var få samvær med store tidsintervaller, noe som ga begrensede beviser for mors omsorgsevne. 2) Psykolograpportene var to år gamle da tingretten avsa sin dom. 3) Tingretten tok spesielt hensyn til guttens sårbarhet, uten å forklare hvordan den sårbarheten fremdeles kunne være der, til tross for at han hadde bodd i fosterhjem siden han var tre uker gammel.