Krever krisegrep:
- De taper tusener

I møte med skyhøye strømregninger og økte priser krever Rødts Mímir Kristjánsson krisegrep fra regjeringen til dem av oss med aller minst å rutte med. Regningen må de rikeste ta, mener han.

BEKYMRET: Mímir Kristjánsson frykter mange går en tøff vinter i møte med økte priser og større utgifter. Nå mener han regjeringen må komme med krisekrep til dem med aller minst å rutte med. Foto: Annika Byrde / NTB
BEKYMRET: Mímir Kristjánsson frykter mange går en tøff vinter i møte med økte priser og større utgifter. Nå mener han regjeringen må komme med krisekrep til dem med aller minst å rutte med. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer
Publisert

- Folk står overfor den vanskeligste vinteren i manns minne, sier Mímir Kristjánsson (Rødt).

Han møter Dagbladet på sin første dag tilbake på Stortinget etter en nesten fire måneder lang pappaperm. Men det er ingenting som tyder på en rolig start for rogalendingen.

Det mener han verken han eller regjeringen har tid til.

For i ei tid med galopperende prisvekst og stadig økende strømutgifter, er Kristjánsson klar på at det nå haster å få på plass akutte tiltak.

Spesielt for dem av oss med aller dårligst råd.

Blir fattigere

- Alle som har et huslån og en strømregning merker de økte utgiftene. Da kan man bare tenke seg hvordan de som har en minsteytelse på trygd på 270 000 eller i overkant av 300 000 kroner merker dette, sier Kristjánsson og fortsetter:

- Hvordan de skal klare utgiftene som ventes på boliglån, mat og strøm, er rett og slett umulig å forstå. Dette er folk som allerede lever på eksistensminimum og som ikke har noe å gå på.

Rødts beregninger viser at en enslig uføretrygdet på minstesats vil tape 5 337 kroner i kjøpekraft i år. Selv om de mottar 4,84 prosent mer enn året før, er økningen langt lavere enn prisveksten på 6,8 prosent.

En enslig minstepensjonist vil motta 230 170 kroner i pensjon i år, ettersom de får 5,27 prosent mer utbetalt enn i 2021. Også de taper 3 523 kroner i kjøpekraft, gitt prisveksten, mener Rødt.

FATTIGHUSET: Trebarnsfaren Marius Larsen (33) er blant flere ferske, faste givere til Fattighuset i Oslo. Video: Nina Hansen / Vegard Krüger. Reporter: Marie Røssland / Vegard Krüger. Vis mer

Kristjánsson understreker at det reelle tapet sannsynligvis er enda større, ettersom disse gruppene ofte bruker en større andel av budsjettet på basisutgifter som strøm og mat, som også er hvor prisene har økt mest.

Bekymret

Kristjánsson påpeker at det i den norske modellen alltid har vært meningen at det skal være mulig å leve helt greit, altså uten å være fattig, selv om man blir skadet eller syk i Norge.

Han tror heller ingen politikere mener at minstesatsene skal gå ned. Men det er det som i realiteten skjer nå, påpeker han, selv om dette sannsynligvis vil bli justert i et framtidig trygdeoppgjør.

- Men da er det for seint for disse. Da har de i verste fall havna i et uføre hvor de må velge mellom strøm og mat, eller der de må kutte ut det lille de har av fritidsinteresser og sosialliv, sier han til Dagbladet.

Han frykter at flere i denne gruppa vil komme til å kutte i mat eller fryse for å få endene til å møtes når vinteren kommer.

- Det er ikke sånn at det «bare» blir en hard vinter. Det har vært en hard sommer og nå kommer det en hard vinter i tillegg. Norge kan få sosiale problemer vi egentlig ikke har hatt på mange år, sier Kristjánsson.

Krever grep

Rødt har lenge tatt til orde for å løfte minstesatsene permanent, men selv om han ikke tror regjeringen vil gjøre noe med det, er Kristjánsson klar på at noe må gjøres.

Han mener det er fullt mulig å komme med et krisebidrag til gruppene med aller minst å rutte med, slik at de kan komme seg gjennom vinteren.

- De skal jo leve også, ikke bare overleve, er hans klare budskap.

Denne uka samles regjeringen for å snekre neste års statsbudsjett.

Kristjánsson er klar på at en støtte til dem med aller minst å rutte med må på plass her.

- Dersom ikke regjeringen er i stand til å gjøre noe med dette, så er jeg veldig bekymret for hva som skal skje med disse menneskene. For denne gruppa er det akutt, og vi styrer da i realiteten mot en varslet katastrofe, sier han.

Og regninga …?

Den kan de rikeste ta, mener Kristjánsson.

Seinest i sitt foredrag om det kommende statsbudsjettet tirsdag, advarte Vedum om at pengebruken må holdes lav for å bremse den galopperende prisveksten.

Da må regjeringen omfordele, er Kristjánsson klare svar på det problemet.

- Da må de dra inn penger fra de som har høy lønn og inntekt og store formuer fra selskapene sine. Regjeringen trenger ikke å bruke mer oljepenger for å få til dette.

Han mener det vil være «blodig urettferdig» hvis det er de uføretrygda som skal få regningen for at nordmenn har for mye penger mellom hendene.

- For denne gruppa har ikke det. Det er ikke deres kjøpepress og uansvarlig pengebruk som har ført til en overopphetet økonomi.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer