Krever kvotering og ekstra penger

Dagbladet.no spurte noen av konferanse-deltakerne hva de mener må til for å få flere kvinnelige professorer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristin S. Karlsen, prosjektleder for «Jenter og data» på NTNU:

- Vi må øremerke stillinger for kvinner. Kvinner er like flinke som menn, men tror ofte at de ikke er det - og tør derfor ikke søke høye stillinger. Flere kvinner vil søke hvis de vet at de slipper å konkurrere med menn. Dessuten er det menn som ansetter, og de har en tendens til å ansette folk som er lik dem selv, altså menn.

Et annet problem er at universitetet har et miljø som kan oppfattes som lite attraktivt av kvinner. Det er få kvinner fra før som de kan ha som rollemodeller.

Gry Aalde, underdirektør i Universitets- og høgskoleavdelingen i KUF-departementet:

- Vi må få til overgangen fra flink student til fast ansatt. De dyktige kvinnelige studentene må vi få i jobb på universitetet når de er ferdigutdannet. Det er hovedsakelig fagmiljøets ansvar, men departementet kan bidra med ressurser til å gjøre dette enklere.

Det er stor vilje på høgskoler og universiteter til å få en bedre kjønnsfordeling, men vilje er ikke nok. Hvordan vi skal få det til? Det er det vi skal diskutere i dag og i morgen.

Ole Hofstad, professor i Skogsfag ved Norges landbrukshøgskole:

Hos oss er det aller viktigste å få flere kvinnelige stipendiater. Det er der vi må begynne. I overkant av 20 prosent av studentene våre er kvinner, under 10 prosent av stipendiatene og ingen professorer.

Vi må øremerke midler til kvinner i mannsdominerte fag som mitt. Skogfag er mer enn å hogge tømmer. Vi trenger en ny image, og da passer damer bra.

Tilbake til artikkelen