Krever NATO-åpenhet om uranbruk

Flere og flere eksperter avviser en sammenheng mellom bruk av utarmet uran og sykdom og dødsfall blant soldater som har tjenestegjort på Balkan. Men samtidig øker kravet om åpenhet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU og NATO startet hver for seg behandlingen av spørsmålet i dag, etter krav fra henholdsvis Italia og Belgia. EU-kommisjonen kunngjorde samtidig at den vil starte innsamling av alt tilgjengelig materiale om en mulig helse- og miljørisiko for EU-personell som opererer i områder der utarmet ran (DU) er blitt brukt.

Ti europeiske land, de fleste NATO-land, har bedt NATO om en full gjennomgang av bruken av DU i Bosnia i 1994-95 og i Kosovo i 1999. Det er rapportert om i alt 15 dødsfall - de fleste på grunn av blodkreft - blant soldater som har tjenestegjort enten i Bosnia eller i Kosovo. I tillegg er minst 15 andre blitt syke.

Langt over 500.000 soldater fra over 30 land i og utenfor NATO har tjenestegjort på Balkan siden den første fredsbevarende NATO-aksjonen ble igangsatt i 1995. I tillegg kommer sivilt personell.

En rekke kreftspesialister avviser at forekomsten av blodkreft hos soldater fra Italia, Belgia, Spania, Nederland og Portugal har sammenheng med tjenesten på Balkan. Michael Repacholi, som er spesialist på miljørettet helsevern i Verdens helseorganisasjon WHO, sier at det vil ta mellom 10 og 15 år å avdekke eventuell blodkreft fra det tidspunktet man var blitt utsatt for stråling.

(NTB)